– Vi har behov for å vite mer om årsakssammenhengene som fører til økt risiko for drap, ikke minst i nære relasjoner. Det finnes ikke noe godt verktøy for dette i dag, sier helseminister Bent Høie (H) til NTB.
Drapsregisteret skal brukes av forskere. Demografiske data, opplysninger om tidligere kriminalitet, helse og relasjon til offeret, drapsmetode og rusmiddelbruk er informasjon som kan tenkes å inngå i et slikt register.
Ikke profil-verktøy
Justisminister Anders Anundsen (Frp) understreker at drapsregisteret ikke er ment å brukes av politiet som et verktøy for å søke opp profiler av mulige gjerningsmenn eller risikopersoner. I utgangspunktet skal personopplysningene i registeret være anonymiserte.
– Det skal brukes av forskere, men så er det viktig for politiet å utnytte denne forskningen. Bedre kunnskap om hva som utløser drap vil kunne gjøre det lettere å forebygge slike handlinger. I dag har vi store kunnskapshull på dette området.
Lignende ordninger er allerede etablert i England og Finland. I Norge ble etableringen av et drapsregister anbefalt av det såkalte Olsen-utvalget i 2010.
Under ledelse av fylkesmann Ann-Kristin Olsen ble utvalget oppnevnt for å se nærmere på de mange drapene som i årene 2004 til 2009 ble begått av personer med psykiske lidelser eller rusproblemer.
En kartlegning gjort av NRK har tidligere vist at 102 drapsofre ble drept av alvorlig psykisk syke i perioden 2003 - 2012.
- Les også:
Lovendring
– Det er viktig at vi har kunnskaper om omstendighetene rundt drap, for å kunne forbedre helsetjenestene og oppfølgingen av personer som kan ha risiko for alvorlig vold, sier Høie.
Helsedepartementet regner med å ha et høringsnotat klart i løpet av første halvdel av 2015, men først må det juridiske grunnlaget avklares.
– Det må nok lovendringer til, erkjenner Høie.
Advokatforeningen, Barneombudet, Statens helsetilsyn, Kripos, Politidirektoratet og Folkehelseinstituttet uttalte seg positivt om et drapsregister i høringsrunden som fulgte Olsen-utvalgets rapport. Men innvendinger finnes også, ikke minst av personvernhensyn.
Et nøkkelspørsmål er hvordan man kan sikre trygg lagring og bearbeiding av personsensitive og taushetsbelagte opplysninger. Hvem som skal ha ansvaret for driften av registeret, må også avklares.