2,1 milioner personkunder får lavere rente når Norges største bank, DNB, varsler at også de setter ned renta.
Kuttet kommer etter at sentralbanksjefen satte ned styringsrenta til et historisk lavt nivå i formiddag.
– Vi kutter rentene på boliglån til nye og eksisterende kunder, og rentene er nå på historisk lave nivåer. Vi opplever at kundene er flinke til å orientere seg i markedet og at det er tøff konkurranse om kundene, sier konserndirektør Trond Bentestuen.
I hovedsak kutter DNB like mye som Norges Bank, nemlig 0,25 prosentpoeng.
Det betyr at kunder med ordinære lån i DNB på over 2 millioner får en rente på 2,90 prosent. Renta på veiledende listepris på boliglån for unge og SAGA-kunder blir satt ned til 2,65 prosent.
Følger etter Nordea og Danske Bank
Fra før har både Nordea og Danske Bank varslet kutt. Dermed setter de tre største bankene i Norge ned renta.
Unge akademikere vil kunne sikre seg det absolutt laveste tilbudet i privatmarkedet. Danske Bank tilbyr de en boliglånsrente på 2,25 prosent.
– Det er vel ikke noe tvil om 2,25 skal være konkurransedyktige mot det meste, men også de andre rentesatsene våre er konkurransedyktige i det norske markedet nå, sier Stian Arnesen, kommunikasjonssjef i Danske Bank.
– Vi har kutta alle våre boliglån med 0,25 prosentpoeng. Forventninger til fallende renter i pengemarkedet ønsker vi skal komme både nye og eksisterende kunder til gode.
- Les også:
– Kan ende med finanskrise
Men rentekuttet kan få fatale konsekvenser, frykter Carl O. Geving, administrerende direktør i Norges Eiendomsmeglerforbund.
– Vi er bekymra for at pris- og gjeldsveksten vil fortsette i en så sterk grad at det på sikt vil skape en ubalanse i boligmarkedet. Til slutt kan det ende med en finanskrise.
Han har forståelse for at det er vanskelige avveininger Norges Bank må gjøre, men er likevel bekymret.
– Dette trekker i motsatt retning av regjeringens boligstrategi, som skulle dempe pris- og gjeldsveksten. Nå reduseres effekten av de grepene regjeringa har tatt.
- Les også:
- Les også:
Han påpeker at 72 prosent av leilighetene i Oslo sentrum er sekundærleiligheter. Når det i prinsippet er gratis å låne penger, er det enkelt for boligspekulantene å fortsette investeringene.
– Samtidig øker Finansdepartementet kravet til bankenes krisebuffer, sånn at det blir vanskeligere å få lån. Vil ikke dette hjelpe noe?
– De som er ute og investerer i sekundærmarkedet, har ingen problemer med egenkapitalkravet. Det er de unge som rammes. Det sterkeste virkemiddelet vil være å oppheve skattefordelene ved innvestering i sekundærbolig.