Disse skal lære Jens å lage verdens beste skole

– Vet dere hvem dere snakket med i sted?

– mmmm ... æh ... hihi ...

Nata Aatola (9) og Veela Valtere (9) i svenskklassen på barneskolen i Berghäll, eller Kallion ala-aste som det heter på finsk, ser på hverandre og fniser.

De de ikke aner hvem var er Jens Stoltenberg og den danske statsministeren Helle Thorning-Schmidt.

Da Stoltenberg bøyde seg ned for to minutter siden og lurte på om det var morsomt å snakke svensk, var Veela stum som en østers. Til tross for at klassen hun går i utelukkende undervises på svensk.

– Roligt, sa Stoltenberg.

– Är det rolig at tala svenska?

Aksenten ville sklidd ham rett inn på Skavlan. Og det får ansiktet til Veela til å sprekke.

– Roligt.

– Och det var rolig at få besök också. Det er inte ofta vi har så många här inne, sier hun i det Stoltenberg, Thorning-Schmidt og en haug med pressefolk, statssekretærer og sikkerhetspolitifolk haster mot neste klasserom.

Stoltenberg: – Takk, Finland.

Stoltenberg er ikke på Kallion ala-aste bare for å hilse på Nata og Veela. Han er her fordi han vil si takk for inspirasjonen fra finsk skole.

Det er denne inspirasjonen som, ifølge statsministeren, har gjort at norsk skole har begynt å heve seg i den europeiske konkurransen.

– Norsk skole har blitt bedre fordi vi har latt oss inspirere av måten de jobber på i finsk skole, sier Stoltenberg.

Nå lurer han på om det er andre triks og tips han kan ta med hjem fra Finland, landet som har ligget i toppen på skolerangeringer i Europa siden målingene ble opprettet.

– Det viktigste vi har lært er at læreren er helt avgjørende for en god skole, sier Stoltenberg.

Det var nær en ren gjentakelse av rektor Tuomo Sääväläs ord da han tok imot statslederne fra Danmark og Norge.

Säävälä sa det bare så mye sterkere.

– Vi har jo gjort det ganske bra, eller egentlig best i verden, og jeg tror det skyldes spesielt ett forhold. Lærerutdanningen på fem år. Når jeg ansetter en lærer vet jeg alltid at vedkommende er proff. Det er viktig. Jeg stoler på lærerne mine, sa rektoren.

For alt er ikke likt mellom Norge og Finland.

Holder politikerne ute av skolen

Hilde Wågås Afdal har tatt doktorgrad på Universitetet i Oslo. Temaet er forskjeller i norsk og finsk lærerutdanning.

Ifølge Forskning.no har hun gjort flere interessante funn. Blant annet at:

• den norske lærerutdanningsmodellen styres av politikere mens den finske styres av forskere og institusjonene som utdanner lærere. Lærerreformene i Norge preges derfor av hvordan vi løser konkrete problemer som hvordan vi skal gjøre det bedre i PISA-undersøkelsene, mens finnene baserer reformene mer på akademisk kunnskap.
• norske lærere er opptatt av gruppeprosesser og klasseledelse mens finske lærere konsentrerer seg mer om individuelle forskjeller hos elevene.
• lærerutdanningen er ett år lenger i Finland enn i Norge. I Finland er utdanningen en femårig masterutdannelse.
• læreryrket i Finland har vesentlig høyere status enn det har i Norge.

Samtidig stilles det kompetansekrav for å komme inn på lærerutdanningen i Finland. De som slipper gjennom må så gjennomføre opptaksintervju før de kan begynne på utdanningen.

Så langt har imidlertid ikke Stoltenberg tenkt til å gå. Han vil ikke øke lærerutdanningen fra fire til fem år som i Finland.

– Vi har akkurat gjennomført en betydelig omlegging av norsk lærerutdanning med blant annet kompetansekrav til lærerne. Det har det ikke vært før. Vi ser at det er en god fremgang hos elevene våre, og det har ikke kommet gratis. Det har kommet som et resultat av at det vi har gjort mer av det vi har lært i Finland. Vi har allerede bedret lærerutdanningen, innført flere timer, og vi har mer tilrettelagt undervisning i skolen slik at både de beste og de dårligste elevene får mer riktige utfordringer, sier Stoltenberg.

Samtidig lover Stoltenberg at norsk skole skal bli flinkere til å sette inn mer ressurser og spesialundervisning tidlig i skoleløpet når elever sliter.

Akkurat slik som de allerede gjør i Finland.

Veela: – Gå på skole, få bra jobb

Lærerutdanningen og resultatene er imidlertid ikke det eneste som gjør den finske skolen til verdens beste. I Klassekampen legger førsteamanuensis Rune Hausstätter ved Høgskolen i Lillehammer enda to faktorer til suksessen; en klar politikk mot nivådelt undervisning før 10. klasse, ingen nasjonale tester eller offentlige rangeringer av skolene, små klasser og mindre fokus på dataferdigheter.

– Dataferdigheter er ikke så viktig i den finske skolen. Der låner de bøker på biblioteket, for å si det sånn, sier Hausstätter.

Men på ett punkt slår norske elever de finske. Norske elever trives gjennomgående bedre på skolen enn de finske.

Det bekrefter Nata og Veela.

– Er det rolig at gå i skolan?

Ny fnising før de legger håndflatene horisontalt og lar dem gynge frem og tilbake.

– Bob, bob.

– Men det er viktig. Gjør man det bra på skolen så får man en bra jobb, sier Veela.