Dette var faresignalene før Paris-terroren

Kritikere har beskyldt etterretningstjenester og myndigheter for å sove i timen i forkant av terrorangrepene i Paris for en drøy uke siden.

En gjennomgang viser at flere lands myndigheter hadde muligheten til å stanse terroristene lenge før blodbadet i den franske hovedstaden, skriver Reuters:

1. Amerikansk etterretning advarte om Abdelhamid Abaaoud (27), den antatte hovedmannen bak Paris-terroren, i en etterretningsrapport datert 13. mai i år.

2. 

   Abaaoud var kjent for politiet i mange år. I januar aksjonerte politiet i Verviers og mistenkte ham for å planlegge å kidnappe og drepe en politibetjent.
3. I februar sa Abaaoud til et IS-magasin at han hadde dratt til Syria etter Vervier-aksjonen. Han visste han var ettersøkt. Hvis det stemmer at han var i Syria, må han ha returnert til Europa en gang etter januar. «Hvis det stemmer at Abaaoud kunne reise fra Syria og inn i Europa, betyr det at hele det europeiske systemet har feilet», har Frankrikes utenriksminister Laurent Fabius sagt.
4. I januar ble Brahim Abdeslam (31) arrestert på grensen til Tyrkia og sendt til Belgia. Tyrkiske myndigheter sa til belgiske myndigheter at han hadde blitt radikalisert, og at de mistenkte at han ønsket å slutte seg til IS i Syria, forteller en tyrkisk sikkerhetskilde. Både Brahim, som sprengte seg utenfor en restaurant i Paris, og hans bror Salah Abdeslam (26), som er etterlyst, ble løslatt fordi bevisene var for tynne.

5. 

   Ifølge avisen Politico hadde Brahim og Saleh Abdeslam bakgrunn med radikalisering og kriminalitet. Bare ni dager før terrorangrepene i Paris stengte lokale myndigheter baren Brahim Abdeslam drev i Molenbeek, skriver Politico. Ifølge Molenbeeks ordfører skjedde det fordi det foregikk omfattende narkotikahandel i baren. Saleh Abdeslam fikk sparken i det belgiske kollektivselskapet STIB i 2011 på grunn av stadig fravær, opplyser en talsperson for selskapet, ifølge Politico.
6. Ismail Omar Mostefai (29) ble av Frankrike i 2010 plassert på en liste over personer som utgjør en trussel mot den nasjonale sikkerheten. Mostefai, en franskmann av algerisk opprinnelse, var en av angriperne som til slutt sprengte seg selv i luften i konsertlokalet Bataclan i Paris.
7. Mostefai skal ha reist fram og tilbake fra Syria. Politiet mener han var i Syria sent i 2013 og tidlig i 2014, før han ubemerket returnerte til Frankrike. Han hadde åtte dommer for mindre kriminalitet, men var aldri fengslet. Tyrkisk politi anså også Mostefai som en terrortrussel med link til IS. Tyrkiske myndigheter varslet Frankrike om dette i desember 2014 og juni i år, opplyser en myndighetskilde. Frankrike besvarte advarslene først i forrige uke, altså etter angrepet, opplyser en tyrkisk sikkerhetskilde til Reuters. Franske myndigheter har ikke villet kommentere dette.
8. Bilal Hadfi (20), som sprengte seg utenfor Stade de France, var også under overvåkning. Franskmannen, bosatt i Belgia, var i Syria i februar og reiste tilbake til Europa via en ukjent rute. Han unnslapp politiet. Dette til tross for at belgiske myndigheter hadde plassert mikrofoner i huset der det ble antatt at han bodde.
9. Sami Amimour (28), som deltok i Bataclan-angrepet, var under etterforskning av franske myndigheter siden oktober 2012 på grunn av mulig terrorrelatert aktivitet. De mistenkte ham for å planlegge å slutte seg til militante i Jemen. Bussjåføren Amimour hadde blitt radikalisert i en moské i nærheten av hans hjemby Drancy, nord for Paris.
10. Amimour ble i 2013 pålagt å melde seg ukentlig for fransk politi. Først etter at han hadde uteblitt fire ganger, ble det utstedt en arrestordre på mannen, som da hadde rømt til Syria, skriver Reuters.
11. Sporene til Amimour ble plukket opp et år senere, i desember 2014, da faren ga et intervju til den franske dagsavisen Le Monde, Faren beskrev hvordan sønnen hadde reist til Syria, men klarte ikke å overbevise ham til å komme tilbake.
12. Det er fortsatt knyttet mye usikkerhet til Ahmad al-Mohammad. Passet som ble funnet ved en selvmordsbomber utenfor Stade de France er utstedt i den syriske byen Idlib. Det er ennå ikke bekreftet om det er ekte eller stjålet fra en flyktning. Passet ble brukt av en mann som registrerte seg som flyktning på den greske øya Leros 3. oktober. Mannen skal ha reist gjennom Makedonia og søkt asyl i Serbia, sier sikkerhetskilder til Reuters. Den franske påtalemyndigheten har bekreftet at fingeravtrykk tatt ved ankomst i Hellas viser at denne mannen skal ha reist sammen med en annen mann som også sprengte seg i luften ved Stade de France. Paret kan ha nådd Paris relativt enkelt på grunn av det store antallet asylsøkere som krysser grensene.
13. En fransk islamist som returnerte fra Syria, skal i august ha sagt at IS hadde bedt ham om å utføre et angrep på en konsertscene. Det opplyser Marc Trevidic, som tidligere har vært dommer i terrorsaker. «Han innrømmet at han hadde blitt spurt om å angripe en rockekonsert. Han visste ikke hvor, men ja, det var dette han hadde blitt bedt om,» sier Trevidic til Reuters.

Også etter angrepet har en av de mistenkte sluppet unna. Salah Abdeslam ble stoppet på vei tilbake til Belgia, men politiet vinket ham videre.

• Desse er mistenkte for terrorangrepet i Paris

Mener Belgia er svakt ledd

Flere mener hendelsene er eksempler som illustrerer utfordringene sikkerhetsmyndigheter og etterretningstjenester står overfor i arbeidet med å fange opp potensielle terrorister og avverge mulige angrep.

Nathalie Goulet, representant i Senatet i Frankrike, mener sikkerhetstjenestene er i en svært vanskelig situasjon.

– De venter at noe kommer til å skje, men vet ikke hvor, sier Goulet til Reuters.

• Les kronikken: Frankrikes krig mot terror

Mens den belgiske statsministeren Charles Michel har rost Belgias sikkerhetstjeneste for deres innsats i et vanskelig terreng, mener Louis Caprioli, som var nestleder i Frankrikes antiterrorenhet fra 1998 til 2004, at Belgia er et svakt ledd i det europeiske sikkerhetsarbeidet.

– De har rett og slett ikke de samme midlene som britiske MI5 eller den franske etterretningstjenesten DGSI, sier Caprioli.

Nål i høystakk

Utfordringen for etterretningstjenesten er at det er et enormt antall å overvåke, og at de kan holde seg skjult i mange år.

– Om du ikke har noe konkret på flere år, kan du ikke holde på med avanserte, tekniske varslingssystmer eller menneskelig overvåkning på en person som er skjult i tre eller fire år. Det er en utfordring, sier Arnaud Danjean, en tidligere etterretningsoffiser som nå sitter i europaparlamentet.

– Når en stor operasjon forberedes, blir terroristene bedt om å holde en lav profil i månedene før. Og når de ikke lenger er på radaren, er det som å lete etter en nål i en høystakk, sier Roland Jacquard, president i International Terrorism Observatory i Paris.

• Les kronikken: Kva er det med Belgia?
• Slik vil Frankrike bekjempe terroren