Dette mener aktoratet beviser Jensens skyld

1. Oppussing av Jensens bad

Spesialenheten for politisaker mener å kunne dokumentere at Gjermund Cappelen betalte for oppussing av et bad i boligen til Eirik Jensen på Romerike i 2005/2006. Oppussingen for om lag 300.000 kroner er en del av korrupsjonstiltalen mot Jensen

I retten kom det blant annet fram at Cappelen skal ha undertegnet kvitteringene for jobber gjort av andre håndverkere med falskt navn, «Frank Olsen».

Aktor Kristine Schilling mener det er påfallende at Jensen endret forklaring om hvem han fikk kvitteringene av etter at han fikk vite at Cappelens fingeravtrykk ble funnet på dokumentene.

– Jeg husket feil i avhør, sa Jensen i retten.

Han mener det er tilfeldig at han endret forklaring etter å ha blitt kjent med Cappelens fingeravtrykk.

Cappelen erkjenner at han undertegnet med fiktivt navn, og en skriftanalyse viser at det «er sannsynlig» at det er Cappelens skrift.

– Jeg kan på en måte ikke tenke meg hvorfor. Jeg trodde disse fakturaene kom fra håndverkeren, sa Jensen i retten.

Jensen sier han engasjerte en håndverker som Cappelen mente var «jævlig flink». Regningen for arbeidet ble aldri betalt. Jensen forklarer at forholdet til mannen i 50-årene forsuret seg underveis i oppussingen, blant annet fordi Jensen ikke var fornøyd med arbeidet. Jensen sa i retten at han forsøkte å komme i kontakt med håndverkeren, uten hell.

– Han fikk noen muligheter, og når han ikke responderte, var det greit for meg. Badet var ferdig, og han var ikke så veldig hyggelig.

Den aktuelle håndverkeren er ikke avhørt av Spesialenheten, fordi han døde i 2012.

En rørlegger som også var med på oppussingen, ble dømt til 11 års fengsel i lagmannsretten i april, og var en del av det som betegnes som Cappelens hasjnettverk.

Jensen hevdet i retten at han aldri traff den aktuelle rørleggeren i forbindelse med oppussingen. På direkte spørsmål fra dommer Kim Heger bekreftet Jensen at han likevel er kjent med at han har jobbet på badet.

Eirik Jensen avviser på det sterkeste at Gjermund Cappelen har betalt for oppussingen av badet på Romerike.

2. SMS-er og eposter

Spesialenheten mener Jensen støttet Cappelen i hasjinnførselen. De mener Jensen varslet om ulike forhold som kunne redusere risikoen for å bli avslørt.

Dette mener de handlet om hvorvidt Cappelen til ulike tider var i myndighetenes søkelys, om politiets arbeids- og ressurssituasjon i bestemte perioder, om narkotikatransporter var stanset av politi/tollvesen og lignende.

Spesialenheten og Gjermund Cappelen mener informasjon om dette ble gitt i koder.

I retten har Gjermund Cappelen og Eirik Jensen gitt vidt forskjellige forklaringer på hva kodespråket i tekstmeldingene mellom dem betyr. I noen tilfeller mener Jensen det er et blomsterspråk han bruker med informanter, og at det i andre tilfeller kun er tilforlatelige meldinger om været.

Jensen til Cappelen: «Tror det blir sol i hele dag»

Jensen: – Det er stille og sol. Jeg er på ferie. Sola er alltid noe positivt i vår kommunikasjon.

Cappelen: – Det betyr at det ikke er problematisk for meg å drive med min virksomhet, og at det er rolig i miljøene rundt meg.

Jensen til Cappelen: «Det er trygt å sole seg med rett solfaktor»

Jensen: – Det er stort sett vær nordmenn snakker om når man er på ferie.

Cappelen: – Det handler om at han har kost seg, men det handler også om at så lenge jeg har ham, så er det trygt for meg å jobbe. Det er bare at det er trygt for meg. Han er solfaktoren min.

Jensen til Cappelen: «Hei, sjekket lista. Av 100 påmeldte møtte kun 90»

Jensen: – Det er en kode for en dato. Man tar bort en null, og får 10/9, for eksempel.

Cappelen: – Han skulle ha penger. Han fikk 10.000 kroner for lite etter å ha hjulpet til med en leveranse.

Kripos-etterforskerne Vidar Sæther og Espen Isaksen, som har jobbet for Spesialenheten i denne saken, mener kommunikasjonen er mistenkelig.

Sæther sier det ikke er funnet noen andre SMS-er som ligner på denne meldingen, som skal omhandle en dato.

Sæther legger ikke skjul på at han mener meldinger om sol og fint vær er sentrale, og at de er mistenkelige siden de ikke inneholder andre opplysninger eller beskrivelser av reise eller ferie.

Jensens forsvarere John Christian Elden og Arild Holden reagerte på at vitnene fra Spesialenheten tolket for mye. Holden poengterer at det er ekstra mange meldinger om sol og fint vær i perioden Jensen er på ferie, og at det derfor ikke trenger å være koder.

3. Cappelens forklaring

Cappelen er allerede dømt for oppbevaring og salg av 1,4 tonn hasj, men straffeutmålingen kommer først etter at saken med Eirik Jensen er ferdig, der Cappelen er tiltalt for grov korrupsjon og innførsel av nærmere 17 tonn hasj siden 1994.

Cappelen hevder informasjon han fikk fra Jensen var en av årsakene til at han kunne fungere som en av norgeshistoriens største hasjsmuglere.

Cappelen ga Eirik Jensens navn til politiet for første gang i uformelle samtaler i januar 2014. Cappelen ble pågrepet 19. desember 2013.

Cappelen ble fortalt at Riksadvokaten skulle «gjøre alt han kunne» for å innfri narkosmuglerens ønsker om mindre straff.

Forsvaret er opptatt av hvilke lovnader som ble gitt Cappelen, fordi det kan forklare hans motivasjon for å snakke Jensen inn i saken.

Cappelen fortalte i retten at den første gangen han satt inn penger til Jensen var allerede i 1993. Cappelen hevder Jensen klagde over dårlig politilønn, og at han derfor tilbød ham penger flere ganger.

Gjermund Cappelen hevder Eirik Jensen har fått opp mot 8,5 millioner kroner for å varsle ham om spaning og narkobeslag.

– Jensen og jeg ble enige om vi kunne samarbeide. Han skjønte at jeg drev med hasj, og var ikke så veldig skeptisk til det. Han skjønte at han måtte bruke uortodokse metoder for å komme til bunns i ting. Det ble et samarbeid for å beskytte dette, heller enn å oppklare det, sa Cappelen i retten.

Han hevder de ble enige om at Jensen skulle få 500 kroner per kilo hasj som ble innført. Til gjengjeld skulle Jensen ifølge Cappelen varsle om overvåking, spaning og beslag.

– Jeg og nettverket mitt kunne daglig være satt under overvåkning, og da ville jeg få varsling om det. «Godvær» er ikke bare knyttet til innførsler, men også om det er stille rundt meg. Men i perioder med innførsel var det knyttet til det, om det var stille i riket, fortalte Cappelen.

Cappelen ble spurt om hvem som var registrert som «Mr. Good» på telefonen hans, og mener det ikke er noen tvil om at det var Eirik Jensen. Dette nektet Jensen for i sin forklaring.

– Han var en person som var bra for meg på alle mulige måter. Han hjalp også til med hasjvirksomheten, og derfor kalte jeg ham det, sa Cappelen.

4. Verdier fra Cappelen

Spesialenheten har ikke kunnet dokumentere overførsler av penger fra Cappelen. Jensen har erkjent å ha mottatt 30.000 kroner av Cappelen, men sier dette kun var tilbakebetaling av et lå.

Eirik Jensen forklarer at pengene som ble funnet i en dobbeltvegg i garasjen kom fra Gjermund Cappelen, og at pengene ble overlevert utenfor Kiwi på Grønland en gang i november/desember 2013.

Ved det siste møtet, 19. desember, skal spanere ha sett at Jensen mottok noe som så ut som «en konvolutt».

Jensen er imidlertid ikke sikker på når han mottok pengene, og hevder «den hvite konvolutten» også kan ha vært notisblokka han ofte bar på. At han på et tidspunkt har mottatt penger, er han likevel klar på.

Cappelen avviser forklaringen om et lån, og sier han på dette tidspunktet hadde flere millioner kroner liggende, og slett ikke trengte å låne penger av Jensen.

Jensen innrømmer at han fikk en Tag Heuer-klokke til en verdi av rundt 170.000 kroner av medtiltalte Gjermund Cappelen, men hevder han leverte den tilbake etter få dager.

– Det kom som en overraskelse, jeg ble tatt litt på senga. Det kan ha vært en påskjønnelse i forbindelse med alt jeg har gjort for ham. Jeg ble litt perpleks og tenkte ikke over det. Så fant jeg ut at det var dumt, og leverte den tilbake, sa Jensen.

5. Kontantinnskudd

Spesialenheten mener Cappelen er Jensens kilde til kontanter. Jensen har satt inn kontanter i flere banker i Norge og Sverige, og Spesialenheten mener mønsteret er mistenkelig.

Den korrupsjonstiltalte politimannen sa at han store deler av livet har hatt en utstrakt kontantøkonomi. Han sier pengene har kommet fra mye forskjellig.

– Kjøp og salg av alt mulig rart. Jeg drev i mange år som dykker, og hadde en kontanttilgang. Jeg drev en periode med ålefiske i Oslofjorden, og det ga også noen kroner, sier Jensen.

Eirik Jensen har over en periode på fire år satt inn over 300.000 kroner på en konto han disponerte. Innskuddene ble gjort på forskjellige steder. Noen ganger skal Jensen ha gjort flere kontantinnskudd på samme dag.

6. Merforbruk

Spesialenheten mener Eirik Jensen brukte 1,6 millioner kroner i kontanter som ikke kan spores til lovlig virksomhet.

De mener narkotikasmugler Gjermund Cappelen var Jensens kontantkilde.

Selv om man legger til det Jensen hevder han har tjent på salg av biler og motorsykler, mangler det 1,6 millioner kroner, mener Spesialenheten.

– Kontantstrømsanalysen er hovedpilaren for beløpet som fremkommer i tiltalen mot Eirik Jensen, sa revisor Gyda Hoberg i retten.

Eirik Jensens forsvarere går ikke god for tallene til Spesialenheten, og har varslet at de vil legge fram en egen analyse av kontanttilgangen og forbruket til Jensen.

Dommer Kim Heger lurte i retten på om denne er ferdig.

– Revisoren vår sitter og skriver, og det vil komme senere, sa forsvarer John Christian Elden.

I avhør har Jensens tidligere samboer vært undrende til påstanden om overforbruk.

– Jeg stusser over påstandene om at han skal ha hatt millioner. Noe av det som var tungt med å bo på gården var at vi hadde dårlig råd fordi vi puttet alle pengene våre inn i gården. Vi hadde ikke råd til ferie eller noen ting, sa kvinnen i avhør.

Hun ønsket ikke å vitne i retten.

– Altså, det som er «bottom line», hvis jeg skal forklare meg etter så mange år, så har jeg null grunn til å tro å mistenke at han har gjort noe galt, sa kvinnen i avhøret.

7. Vitner

Gjermund Cappelens mor sier hun konfronterte sønnen med hasjvirksomheten, og at Cappelen da svarte at Eirik Jensen beskyttet ham.

– Når jeg tenker etter var det merkelig, fordi han hadde blitt fengslet, spanet på og etterlyst, men det har aldri vært noen som har tatt ham etter 1993 eller 1994. Da Gjermund fortalte at han ble beskyttet, så tenkte jeg at «ja vel, da er det sånn», sa moren i retten.

Cappelens tidligere samboer og hennes eksmann støttet opp om denne forklaringen.

En barndomsvenn av Cappelen sa i retten at Cappelen ved flere anledninger mellom 1998 og 2002 fortalte at han fikk hjelp av en politimann. Ifølge vitnet sa Cappelen at dette gjorde at han «ikke kunne bli tatt» for hasjvirksomheten.

En barndomsvenn av Eirik Jensen påtok seg to torpedooppdrag for Gjermund Cappelen. Både torpedoen og Cappelen har i avhør sagt at det var Jensen som ga torpedoens nummer til Cappelen. I retten sier 60-åringen at han ikke kan huske dette. – Jeg kan ikke erindre at jeg har sagt det til etterforsker som møtte meg, men det kan være jeg husker feil, sa mannen i retten.

Tidligere spaningsleder ved Asker og Bærum politidistrikt, Rolf Meyer, var og er overbevist om at det var Jensen som advarte Cappelen da sistnevnte avslørte spanerne i 2000. Spanerne observerte Jensen gå ut av Cappelens bil kort tid før telefonen ble tatt. Jensen bestrider dette.

Jensens tidligere sjef, politiinspektør Einar Aas, sa han varslet politiledelsen om Eirik Jensen i 2003. Det gikk da rykter om at Jensen var en «møkkete politimann».

– Han hadde et grusomt rykte, sa Jensens tidligere sjef i retten.

Aas sa han ga beskjed direkte til politimester Torodd Veiding i Asker og Bærum politidistrikt. Det bestrider Veiding i et intervju med VG. Heller ikke politimester Anstein Gjengedal i Oslo politidistrikt sier han ble varslet.

Aas og Jensen havnet i en konflikt, og et lydopptak av en personalsamtale er blitt spilt av i retten.

I retten sa Aas at han ikke fester lit til Jensens forklaring av sms-er til Cappelen. Eirik Jensen sendte melding til Gjermund Cappelen om fine arbeidsforhold samtidig med to store politiaksjoner. – Det gir ikke meg helt mening, sa Aas i retten.

To tidligere sjefer ved seksjon for organisert kriminalitet i Oslo politidistrikt, Iver Stensrud og Øyvind Nordgarden, beskriver det som et sjokk da Jensen ble pågrepet.

– Jeg kan ikke fatte at han er skyldig, og da går det på min magefølelse, sa Nordgaren til NRK, før han la til:

– Det lyser både gule og rød lamper her og man må ha respekt for den etterforskningen som er gjort og rettssaken som går nå. Så får vi avvente resultatet.

Begge de pensjonerte politilederne kjenner til det mye omtalte topphemmelige prosjektet Jensen hadde. De mener det forklarer mye av oppførselen som kollegaer av Jensen reagerte på.

Flere politispanere sier Jensen ikke fulgte retningslinjer for informantvirksomhet, men at de ikke oppdaget noe mistenkelig.

Seksjonssjef Paul Ask i Oslo og Akershus tollregion fortalte at Jensen en gang på 1990-tallet skal ha kommet på PTO-kontoret i Oslo (Politi Toll Oslo) og sagt «Cappelen driver ikke med narkotika». Vitnet hørte dette fra en tredjeperson og kunne ikke svare mer om saken.

Hverken Tollvesenet eller politiets tollkontor hadde mistanke mot Eirik Jensen. Den korrupsjons- og narkotiltalte tidligere politilederen var «den i ledergruppen som var minst innom» politiets tollkontor.

– Når det gjelder tollvesenets kontroller, så ser jeg ikke hvordan han skal kunne påvirke tollvesenets metoder eller slippe noe gjennom, sa seksjonssjef Wenche Fredriksen ved Svinesund tollkontroll til NRK etter vitnemålet.

8. Kildebehandlingen

En lang rekke politifolk har vitnet om Jensens manglende notoritet, altså at det er lite skriftlig dokumentasjon av møter, og den informasjonen han har fått i møter med kilder og informanter.

Jensen har erkjent at han ikke var så opptatt av dette.

Jensen har forklart at han ikke skjønte at Gjermund Cappelen fortsatte å drive med kriminalitet mens han var informant.

– Han har kriminell kunnskap, han har kjennskap og kontakter, men i den perioden vi har hatt kontakt, har han faktisk ikke vært siktet for straffbare forhold. Vi burde ha forstått at han kunne være involvert i kriminalitet. Det ligger litt i sakens natur, sa Jensen i retten.

Morten Glavin jobbet med Eirik Jensen i flere år og møtte Gjermund Cappelen et tjuetalls ganger, uten å skjønne at han var storkriminell. Glavin er overbevist om Jensens uskyld.

En tidligere politimann som var informantveileder i Oslo politidistrikt fra 2006 til 2014, kalte Jensen et skrekkeksempel med tanke på informantbehandling. I retten fortalte han at han uttrykte bekymring både da Iver Stensrud og Einar Aas ledet seksjon for organisert kriminalitet i Oslo.

Vitnet fortalte at Jensen hadde mer omgang med kriminelle enn sine kollegaer og aldri noterte noe om kontakten med informanter. Han mener Jensen hausset seg selv opp i media og ikke engang var topp 50 av de beste informantbehandlerne.

Mens Cappelen angivelig smuglet hasj for milliarder, ble han brukt til opplæring i politiet.

Jensen bekreftet i retten at han skaffet Gjermund Cappelen som markør på et undercover-kurs i politiet i 1999.

Politifolk skulle lære seg hvordan de nærmer seg kriminelle, og Cappelen skulle bedømme hvordan politiet presterte.

– Andre får vurdere om det var klokt. Men kompetansen blir best om man møter en person som har erfaringen. Jeg tror ikke det ble gjort i ettertid, sa Jensen i retten

Cappelen fortalte i retten at han møtte politiet for å villede dem.

– Vi sitter rystet tilbake. Det er ikke så mye som overrasker oss lenger, men dette, sa dommer Kim Heger etter at Gjermund Cappelen fortalte hvordan han lurte politiet.

I retten erkjente Jensen at han fikk en kryptert telefon av Cappelen i 2004 eller 2005.

Politiet har tatt beslag i 38 mobiltelefoner og 39 sim-kort fra Cappelen, og til sammen 18 telefoner og sim-kort fra Jensen.

– Jeg tror aldri jeg har brukt krypto-delen, men det er mulig det har blitt sendt noen meldinger. Den lå ute i en haug i vaskedelen. Den er vel hos Spesialenheten nå, sa Jensen i retten.

Politiet mener det er kommunikasjon mellom de to som de ikke har klart å gjenskaffe.

Forsvaret tar over

– De to hovedtemaene våre har vært kommunikasjon mellom Jensen og Cappelen og økonomi. Vurderinger av dette vil vi vente med til prosedyren, sier aktor Guro Glærum Kleppe til NRK.

De kommende ukene er satt av til forsvarernes vitner. Etter det kommer prosedyrene til aktoratet 18. og 19. mai, og forsvarernes prosedyrer 22. mai.

Denne oppsummeringen er laget på bakgrunn av at aktoratet nå er ferdig med sine vitner. En lignende oppsummering vil lages når forsvarersiden har ført sine vitner.