Hopp til innhold

Dette er regjeringens 69 integreringstiltak

Innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp) presenterte 69 integreringstiltak onsdag. – Integrering er ingen «quick fix», sier hun.

Integreringsminister Sylvi Listhaug om hvordan integreringspolitikken skal være.

Innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp) la fram integreringsmeldingen i Oslo onsdag.

Listhaug legger i dag fram integreringsmeldingen «Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk».

  • Se regjeringens 69 punkter lenger ned.

Mange av tiltakene er allerede kjent. Listhaug har sagt at hun vil ha kraftigere virkemidler for å få flyktninger til å lære norsk og bli integrert.

– Det er viktig å huske at integrering ikke er «quick fix». Det er hardt arbeid. Hvis vi skal lykkes bedre i dag, må vi arbeidsrette den måten vi jobber på i langt større grad. Med denne integreringsmeldingen gir vi en retning for dette arbeidet, sa Listhaug innledningsvis.

For statsråden handler integrering om tre stolper: Å starte arbeidet tidligere, å se enkeltmennesket, men også å stille krav.

– Vi må stille krav, men ikke for å være slemme med folk, presiserte hun.

2,5 mrd. til kommunene

Da finansminister Siv Jensen presenterte det reviderte nasjonalbudsjettet onsdag, opplyste hun at regjeringen foreslår å gi kommunene 2,5 milliarder kroner i øremerkede tilskudd til flyktninger og asylsøkere.

Som følge av en raskere bosetting av flyktninger enn ventet, øker utgiftene på innvandrings- og integreringsområdet med 1,3 milliarder kroner.

Regjeringen anslår nå at 25.000 personer vil søke asyl i Norge i år. Det er en nedjustering fra 33.000 i saldert budsjett.

– Savner en milliard til språkopplæring

Leder i SV, Audun Lysbakken mener Listhaug er flink til å snakke, men dårlig til å gjennomføre.

– Dette er passiv integreringspolitikk. Vi har en statsråd som er flink til å snakke, men veldig dårlig til å handle. Dette er ikke det store løftet for å få folk i arbeid, lære folk norsk, og hindre paralellsamfunn, sier Lysbakken til NRK.

Han mener det bør satses mer på språkopplæring.

– Jeg savner en milliard til god språkopplæring, sørge for at flere lærer norsk raskere. Men de velger å kutte i norskopplæringen istedenfor, sier Lysbakken.

Regjeringens 69 tiltak i integreringsmeldingen:

  • Starte opp integreringsmottak.
  • Lovfeste kvalifiserende tiltak i mottak.
  • Benytte økonomiske incentiver og/eller bonusordninger for beboere i mottak knyttet til kvalifisering.
  • Innføre opplæring i 50 timer kultur- og samfunnskunnskap for asylsøkere i mottak.
  • Gjennomføre en prøveordning med frivillighetskoordinatorer.
  • Forebygge vold gjennom tilskudd til dialoggrupper i mottak.
  • Fjerne kravet om gjennomført asylintervju som vilkår for midlertidig arbeidstillatelse, og i stedet innføre som vilkår om at det er høy sannsynlighet for at asylsøkeren vil få oppholdstillatelse i Norge. Krav om avklart identitet står fast.
  • Legge til rette for at kommunene kan tilby gratis kjernetid i barnehage for 2- og 3-åringer som har fått innvilget opphold, men som fortsatt bor i asylmottak.
  • Organisere lærerpoolen så lenge det er et behov, basert på erfaringene med tiltaket.
  • Ha gode rutiner for å følge med på at barn og unge får opplæringstilbudet de har krav på.
  • Utrede hvordan helsepersonell kan bruke asylsøkere med helsefaglig utdanning og arbeidserfaring som medhjelpere i sitt arbeid.
  • Øke kunnskapen om asylsøkeres helse i mottak.
  • Kartlegge asylsøkeres bruk av helse- og omsorgstjenester.
  • Gi ekstratilskudd ved bosetting av flyktninger i 2017.
  • Gi ekstratilskudd ved bosetting av enslige mindreårige i 2017.
  • Inngå ny samarbeidsavtale med KS.
  • Bruke avtalt selvbosetting forutsatt at kommunene åpner for det.
  • Gjennomgå grunnlaget for bosettingsanmodningen til kommunene.
  • Utvide adgangen til å gi statlig bostøtte til personer bosatt i bokollektiv.
  • Gjøre det raskere og rimeligere å bygge nye boliger gjennom ytterligere forenklinger i plan- og bygningsloven med forskrifter.
  • Ta sikte på å legge fram en ny omsorgssentermodell som er bedre tilpasset variasjoner i asylankomster, og som kan gi grunnlag for lavere kostnader enn dagens modell.
  • At enslige mindreårige bosettes i vertskommunen eller nærliggende kommuner så langt det er mulig.
  • Etablere en veiledningstjeneste for personer som ønsker å være fosterforeldre for barn som får opphold.
  • Rekruttere flere fosterfamilier gjennom økt innsats.
  • Ta stilling til om refusjonsordningen for kommunale barneverntiltak til enslige mindreårige skal legges om til en stykkprisordning i statsbudsjettet for 2017.
  • Gi tilskudd til SOS-barnebyer til utvikling av en modell for bosetting av enslige mindreårige.
  • Følge utviklingen på hvordan det går med enslige mindreårige med fluktbakgrunn som er bosatt i Norge, med vekt på deres deltakelse i arbeid og utdanning.
  • Kartlegge den enkeltes kompetanse i mottaksfasen.
  • Gi yrkesveiledning i asylmottak på bakgrunn av kompetansekartlegging.
  • Gi kommuner mulighet til å gjennomføre forsøk med unntak fra introduksjonsloven.
  • Endre introduksjonsloven slik at bruk av arbeids- og utdanningsrettede tiltak alltid skal inn i arbeidet med den enkeltes individuelle plan.
  • Etablere hurtigspor inn i arbeidsmarkedet for dem som har fått vedtak om opphold, og som har med seg en kompetanse som etterspørres i arbeidslivet. Innsatsen konkretiseres gjennom et samarbeid mellom myndighetene og partene i arbeidslivet.
  • Sørge for at Arbeids- og velferdsetaten, i samarbeid med kommunene, skal komme tidligere inn med arbeidsmarkedsfaglig veiledning av deltakere i introduksjonsprogrammet og bistå i utvikling av individuell plan.
  • Videreutvikle og øke bruken av gratis nettbaserte opplæringsressurser.
  • Samle ansvar for generell godkjenning av utenlandsk utdanning hos NOKUT.
  • Gjennomgå godkjenningsordningene og hindringer i utdanningssystemet med sikte på forenkling og økt brukervennlighet.
  • Etablere et felles informasjonspunkt og en felles nettportal for å levere søknader om godkjenning av yrker.
  • Etablere tilbud om kompletterende utdanning for innvandrere som har med seg en lærerutdanning eller sykepleierutdanning fra hjemlandet.
  • Gjøre det enklere for innvandrere å dokumentere generell studiekompetanse slik at de kan søke opptak til høyere utdanning.
  • Samarbeide med partene i arbeidslivet om forslag for å fremme innvandreres deltakelse i arbeidslivet.
  • At IMDI skal være et bindeledd mellom kommuner og aktører i næringslivet som ønsker å bidra med praksisplasser eller andre tilbud i forbindelse med kvalifisering av innvandrere.
  • Videreføre Jobbsjansen rettet mot hjemmeværende kvinner.
  • Gi tilskudd til skoleeiere som tilbyr mer grunnskoleopplæring til ungdom slik at flere blir i stand til å fullføre videregående opplæring, innenfor rammen av Jobbsjansen.
  • Øke programtiden for deltakere i introduksjonsprogrammet som trenger det for å komme i arbeid eller utdanning, innenfor rammen av Jobbsjansen.
  • Styrke tilskuddsordningen Basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) i 2016.
  • Foreslå endringer i trygdelovgivningen.
  • Innføre et botidskrav på fem år for rett til kontantstøtte.
  • Gjennomgå tilskuddsordninger på integreringsfeltet for å styrke frivillige organisasjoners arbeid.
  • Øke kompetansen og spre gode eksempler på samarbeid mellom kommuner og frivilligheten i samarbeid med KS og frivillig sektor.
  • Videreutvikle frivilligsentralene som møteplass for lokal frivillighet.
  • Gi IMDi en større rolle som tilrettelegger for kommuner og frivillige organisasjoner i integreringsarbeidet.
  • Legge til rette for at kulturinstitusjoner og -aktiviteter bidrar til økt inkludering i kunst- og kulturlivet.
  • Styrke det nordiske samarbeidet på integreringsområdet gjennom det norske formannskapet i Nordisk ministerråd i 2017.
  • Øke barnehagedeltakelsen blant barn fra familier med lav inntekt og minoritetsspråklige barn gjennom målrettet informasjons- og rekrutteringsarbeid.
  • Sette i gang kurs for skoleledere og lærere for å styrke og målrette opplæringen av barn og unge asylsøkere og andre nyankomne.
  • Vurdere kompetansehevingstiltak i kommuner med lite erfaring med nyankomne elever, og som har fått nye mottak eller mange nye bosatte elever.
  • Videreutvikle verktøy for å kartlegge elevers språkkompetanse.
  • Fastsette Læreplan i norsk for elever i videregående opplæring med kort botid fra og med skoleåret 2016–2017.
  • Utvikle informasjonsmateriell om skole–plikter og rettigheter–på de mest aktuelle språkene.
  • Spre kompetanse om helsen til innvandrere med fluktbakgrunn og migrasjon til relevante aktører i helsetjenestene.
  • Legge fram en ny handlingsplan mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse for perioden 2017–2020.
  • Sette i verk tiltak for å motvirke kulturelle og religiøse praksiser som kan hindre barn og unge i å delta i ulike aktiviteter på skolen og i fritiden.
  • Legge fram en strategi mot hatefulle ytringer høsten 2016.
  • Lansere digitale verktøy til bruk i skolen for å forebygge antisemittisme og rasisme, radikalisering og udemokratiske holdninger.
  • Utvikle læringsressurser mot gruppebaserte fordommer til bruk i lærerutdanningene.
  • Kreve norskkunnskaper og bestått test i samfunnsfag for å få norsk statsborgerskap.
  • Heve botidskrav for statsløse og norskgifte.
  • Heve botidskravet ved søknad om statsborgerskap.
  • Innføre regler om tap av statsborgerskap for overtredelse av visse bestemmelser i straffeloven.

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger