Listhaug legger i dag fram integreringsmeldingen «Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk».
- Se regjeringens 69 punkter lenger ned.
Mange av tiltakene er allerede kjent. Listhaug har sagt at hun vil ha kraftigere virkemidler for å få flyktninger til å lære norsk og bli integrert.
– Det er viktig å huske at integrering ikke er «quick fix». Det er hardt arbeid. Hvis vi skal lykkes bedre i dag, må vi arbeidsrette den måten vi jobber på i langt større grad. Med denne integreringsmeldingen gir vi en retning for dette arbeidet, sa Listhaug innledningsvis.
For statsråden handler integrering om tre stolper: Å starte arbeidet tidligere, å se enkeltmennesket, men også å stille krav.
– Vi må stille krav, men ikke for å være slemme med folk, presiserte hun.
2,5 mrd. til kommunene
Da finansminister Siv Jensen presenterte det reviderte nasjonalbudsjettet onsdag, opplyste hun at regjeringen foreslår å gi kommunene 2,5 milliarder kroner i øremerkede tilskudd til flyktninger og asylsøkere.
Som følge av en raskere bosetting av flyktninger enn ventet, øker utgiftene på innvandrings- og integreringsområdet med 1,3 milliarder kroner.
Regjeringen anslår nå at 25.000 personer vil søke asyl i Norge i år. Det er en nedjustering fra 33.000 i saldert budsjett.
– Savner en milliard til språkopplæring
Leder i SV, Audun Lysbakken mener Listhaug er flink til å snakke, men dårlig til å gjennomføre.
– Dette er passiv integreringspolitikk. Vi har en statsråd som er flink til å snakke, men veldig dårlig til å handle. Dette er ikke det store løftet for å få folk i arbeid, lære folk norsk, og hindre paralellsamfunn, sier Lysbakken til NRK.
Han mener det bør satses mer på språkopplæring.
– Jeg savner en milliard til god språkopplæring, sørge for at flere lærer norsk raskere. Men de velger å kutte i norskopplæringen istedenfor, sier Lysbakken.
Regjeringens 69 tiltak i integreringsmeldingen:
- Starte opp integreringsmottak.
- Lovfeste kvalifiserende tiltak i mottak.
- Benytte økonomiske incentiver og/eller bonusordninger for beboere i mottak knyttet til kvalifisering.
- Innføre opplæring i 50 timer kultur- og samfunnskunnskap for asylsøkere i mottak.
- Gjennomføre en prøveordning med frivillighetskoordinatorer.
- Forebygge vold gjennom tilskudd til dialoggrupper i mottak.
- Fjerne kravet om gjennomført asylintervju som vilkår for midlertidig arbeidstillatelse, og i stedet innføre som vilkår om at det er høy sannsynlighet for at asylsøkeren vil få oppholdstillatelse i Norge. Krav om avklart identitet står fast.
- Legge til rette for at kommunene kan tilby gratis kjernetid i barnehage for 2- og 3-åringer som har fått innvilget opphold, men som fortsatt bor i asylmottak.
- Organisere lærerpoolen så lenge det er et behov, basert på erfaringene med tiltaket.
- Ha gode rutiner for å følge med på at barn og unge får opplæringstilbudet de har krav på.
- Utrede hvordan helsepersonell kan bruke asylsøkere med helsefaglig utdanning og arbeidserfaring som medhjelpere i sitt arbeid.
- Øke kunnskapen om asylsøkeres helse i mottak.
- Kartlegge asylsøkeres bruk av helse- og omsorgstjenester.
- Gi ekstratilskudd ved bosetting av flyktninger i 2017.
- Gi ekstratilskudd ved bosetting av enslige mindreårige i 2017.
- Inngå ny samarbeidsavtale med KS.
- Bruke avtalt selvbosetting forutsatt at kommunene åpner for det.
- Gjennomgå grunnlaget for bosettingsanmodningen til kommunene.
- Utvide adgangen til å gi statlig bostøtte til personer bosatt i bokollektiv.
- Gjøre det raskere og rimeligere å bygge nye boliger gjennom ytterligere forenklinger i plan- og bygningsloven med forskrifter.
- Ta sikte på å legge fram en ny omsorgssentermodell som er bedre tilpasset variasjoner i asylankomster, og som kan gi grunnlag for lavere kostnader enn dagens modell.
- At enslige mindreårige bosettes i vertskommunen eller nærliggende kommuner så langt det er mulig.
- Etablere en veiledningstjeneste for personer som ønsker å være fosterforeldre for barn som får opphold.
- Rekruttere flere fosterfamilier gjennom økt innsats.
- Ta stilling til om refusjonsordningen for kommunale barneverntiltak til enslige mindreårige skal legges om til en stykkprisordning i statsbudsjettet for 2017.
- Gi tilskudd til SOS-barnebyer til utvikling av en modell for bosetting av enslige mindreårige.
- Følge utviklingen på hvordan det går med enslige mindreårige med fluktbakgrunn som er bosatt i Norge, med vekt på deres deltakelse i arbeid og utdanning.
- Kartlegge den enkeltes kompetanse i mottaksfasen.
- Gi yrkesveiledning i asylmottak på bakgrunn av kompetansekartlegging.
- Gi kommuner mulighet til å gjennomføre forsøk med unntak fra introduksjonsloven.
- Endre introduksjonsloven slik at bruk av arbeids- og utdanningsrettede tiltak alltid skal inn i arbeidet med den enkeltes individuelle plan.
- Etablere hurtigspor inn i arbeidsmarkedet for dem som har fått vedtak om opphold, og som har med seg en kompetanse som etterspørres i arbeidslivet. Innsatsen konkretiseres gjennom et samarbeid mellom myndighetene og partene i arbeidslivet.
- Sørge for at Arbeids- og velferdsetaten, i samarbeid med kommunene, skal komme tidligere inn med arbeidsmarkedsfaglig veiledning av deltakere i introduksjonsprogrammet og bistå i utvikling av individuell plan.
- Videreutvikle og øke bruken av gratis nettbaserte opplæringsressurser.
- Samle ansvar for generell godkjenning av utenlandsk utdanning hos NOKUT.
- Gjennomgå godkjenningsordningene og hindringer i utdanningssystemet med sikte på forenkling og økt brukervennlighet.
- Etablere et felles informasjonspunkt og en felles nettportal for å levere søknader om godkjenning av yrker.
- Etablere tilbud om kompletterende utdanning for innvandrere som har med seg en lærerutdanning eller sykepleierutdanning fra hjemlandet.
- Gjøre det enklere for innvandrere å dokumentere generell studiekompetanse slik at de kan søke opptak til høyere utdanning.
- Samarbeide med partene i arbeidslivet om forslag for å fremme innvandreres deltakelse i arbeidslivet.
- At IMDI skal være et bindeledd mellom kommuner og aktører i næringslivet som ønsker å bidra med praksisplasser eller andre tilbud i forbindelse med kvalifisering av innvandrere.
- Videreføre Jobbsjansen rettet mot hjemmeværende kvinner.
- Gi tilskudd til skoleeiere som tilbyr mer grunnskoleopplæring til ungdom slik at flere blir i stand til å fullføre videregående opplæring, innenfor rammen av Jobbsjansen.
- Øke programtiden for deltakere i introduksjonsprogrammet som trenger det for å komme i arbeid eller utdanning, innenfor rammen av Jobbsjansen.
- Styrke tilskuddsordningen Basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) i 2016.
- Foreslå endringer i trygdelovgivningen.
- Innføre et botidskrav på fem år for rett til kontantstøtte.
- Gjennomgå tilskuddsordninger på integreringsfeltet for å styrke frivillige organisasjoners arbeid.
- Øke kompetansen og spre gode eksempler på samarbeid mellom kommuner og frivilligheten i samarbeid med KS og frivillig sektor.
- Videreutvikle frivilligsentralene som møteplass for lokal frivillighet.
- Gi IMDi en større rolle som tilrettelegger for kommuner og frivillige organisasjoner i integreringsarbeidet.
- Legge til rette for at kulturinstitusjoner og -aktiviteter bidrar til økt inkludering i kunst- og kulturlivet.
- Styrke det nordiske samarbeidet på integreringsområdet gjennom det norske formannskapet i Nordisk ministerråd i 2017.
- Øke barnehagedeltakelsen blant barn fra familier med lav inntekt og minoritetsspråklige barn gjennom målrettet informasjons- og rekrutteringsarbeid.
- Sette i gang kurs for skoleledere og lærere for å styrke og målrette opplæringen av barn og unge asylsøkere og andre nyankomne.
- Vurdere kompetansehevingstiltak i kommuner med lite erfaring med nyankomne elever, og som har fått nye mottak eller mange nye bosatte elever.
- Videreutvikle verktøy for å kartlegge elevers språkkompetanse.
- Fastsette Læreplan i norsk for elever i videregående opplæring med kort botid fra og med skoleåret 2016–2017.
- Utvikle informasjonsmateriell om skole–plikter og rettigheter–på de mest aktuelle språkene.
- Spre kompetanse om helsen til innvandrere med fluktbakgrunn og migrasjon til relevante aktører i helsetjenestene.
- Legge fram en ny handlingsplan mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse for perioden 2017–2020.
- Sette i verk tiltak for å motvirke kulturelle og religiøse praksiser som kan hindre barn og unge i å delta i ulike aktiviteter på skolen og i fritiden.
- Legge fram en strategi mot hatefulle ytringer høsten 2016.
- Lansere digitale verktøy til bruk i skolen for å forebygge antisemittisme og rasisme, radikalisering og udemokratiske holdninger.
- Utvikle læringsressurser mot gruppebaserte fordommer til bruk i lærerutdanningene.
- Kreve norskkunnskaper og bestått test i samfunnsfag for å få norsk statsborgerskap.
- Heve botidskrav for statsløse og norskgifte.
- Heve botidskravet ved søknad om statsborgerskap.
- Innføre regler om tap av statsborgerskap for overtredelse av visse bestemmelser i straffeloven.