Dette betyr budsjettet for deg

Finansminister Siv Jensen la tirsdag frem regjeringens reviderte nasjonalbudsjett. Dette betyr budsjettet for deg.

• LES OGSÅ: Siv Jensen legger frem revidert nasjonalbudsjett
• LES OGSÅ: Åpner for enda mer til kommunene

Dyrere strøm

Regjeringen øker elavgiften med 0,5 øre fra 1.juli, noe som på årsbasis vil gi en ekstrainntekt på 300 millioner kroner. Den reduserte satsen for industrien blir ikke endret. Økningen skjer for å kompensere for deler av inntektsbortfallet som skjer på grunn av at plastposeavgiften likevel ikke innføres.

I budsjettet anslås det at en gjennomsnittlig norsk husholdning vil få en ekstrakostnad på 100 kroner i året dersom elavgiften økes med 0,5 øre per kilowattime. Samtidig varsler regjeringen at avgiften endres i det kommende statsbudsjettet, slik at store datasentre betaler redusert sats.

1. januar i år økte elavgiften med ett øre, og det er dermed andre gang i løpet av året at avgiftene folk betaler for strømmen, heves.

• LES OGSÅ: Slik blir kommuneøkonomien neste år

Endrede bilavgifter

Engangsavgiften for nye biler legges om gradvis fra og med neste år. Omleggingene vil i enda større grad enn i dag straffe biler med høye utslipp av Co2, ettersom avgiften på Co2 skal være progressiv og økes.

Dette gjøres samtidig ved at effektavgiften fjernes, og vektavgiften reduseres. Forliket mellom regjeringspartiene og støttepartiene betyr at det i fremtiden ikke spiller noen rolle hvor mange hestekrefter bilen har, utslippene blir styrende. NOx-komponenten, som særlig rammer dieselbiler, beholdes og økes.

Elbiler: Beholder avgiftsfordelene ut 2017, og slipper engangsavgift ut 2020. Imidlertid kan momsfritaket forsvinne, og erstattes med en tilskuddsordning. Tilskuddet skal tilsvare momsen, og gradvis trappes ned.

Men kostbare elbiler som Tesla kan i fremtiden få lavere avgiftsfordeler enn i dag.

«Merverdiavgiftsfritaket for elbiler innebærer betydelig høyere støttebeløp for store og dyre biler enn for de mer ordinære kjøretøyene. Det vil derfor være en fordel om støtten begrenses til et maksimalt beløp per kjøretøy», skriver Finansdepartementet i proposisjonen, som foreslår et tak for støtten for hver bil.

Fra 2018 kan elbilene få halv årsavgift og full årsavgift fra 2020.

Lokale myndigheter skal i fremtiden selv bestemme om elbilene skal ha gratis parkering, gratis lading og full tilgang til kollektivfeltene.

Null moms på el-firmabiler: Regjeringen vil også iverksette fritak for merverdiavgift på batterier til elbiler og på leasing av elbiler fra 1. juli. Momsfritaket kommer i kjølvannet av at ESA har vendt tommelen opp for nullmoms på elbil-leasing.

Billigere biodiesel

Regjeringa foreslår å redusere veibruksavgiften på biodiesel med 0,23 kroner per liter fra 1. juli 2015.

For vanlig diesel er det foreslått å øke CO2-avgiften til samme nivå som for bensin og redusere veibruksavgiften tilsvarende slik at de samlede avgiftene blir uendret.

Poseavgiften vrakes

1. mars skulle regjeringens utskjelte plastposeavgift på 1 krone og 50 øre blitt innført. Poseavgiften ville gitt husholdningene en ekstraregning på 400-800 kroner i året, avhengig av forbruk.

I dagens reviderte nasjonalbudsjett skrotes hele forslaget om avgifter på bæreposer i butikkene for godt, noe som gir staten 700 millioner kroner i reduserte inntekter. Men nye EU-regler om å kutte forbruket av plastposer med 80 prosent innen 10 år kan likevel føre til endringer også her hjemme, skriver DN.

• LES OGSÅ: – Det er useriøst å øke strømavgiften i stedet for poseavgiften

Overgangsordninger for uføre

Regjeringen foreslår å utvide overgangsordningen for uføre som etter uførereformen får en nedgang i inntekt etter skatt på grunn av renteutgifter.

I en overgangsperiode får uføre som får lavere fradrag på grunn av lavere gjeldsrenter, nå kompensert for nedgang i inntektene etter skatt over 6 000 kroner. Regjeringen vil nå redusere grensen til 4 000 kroner.

Kommuneøkonomien

Regjeringen vil gi kommunene mellom seks og sju milliarder mer neste år. Men lovpålagte oppgaver, befolkningsvekst og pensjonsutbetalinger vil binde opp mesteparten.

Etter kostander knyttet til den demografiske utviklingen skal kommunene sitte igjen med 1,9 til 2,4 milliarder kroner som de kan bruke til å gjøre dagens tilbud enda bedre. Les mer her.