Hopp til innhold

Derfor rammes ikke du av ebolaviruset

Det er ingen grunn til ebolapanikk, sier eksperter og leger. Her er minst tre grunner til at du ikke trenger å bekymre deg for ebolasykdom i Norge.

Ebola

En lege med beskyttelsesutstyr ved ebolasenteret på ELWA-sykehuset i Monrovia i Liberia.

Foto: HANDOUT / Reuters

– Smittefaren er liten. Det er lettere å bli smittet av influensa enn av ebola. Faren for å dø av ebola er imidlertid mye høyere, og derfor er epidemien alvorlig, sier smittevernsekspert og epidemolog Preben Aavitsland til NRK.

Hittil har 887 mennesker i Vest-Afrika mistet livet av det dødelige viruset. Etter at en amerikansk lege ble fraktet fra Vest-Afrika til USA med ebola-liknende symptomer, har flere uttrykt sin bekymring for spredning, blant annet på Twitter.

Men leger og eksperter som NRK har snakket med, mener sannsynligheten er svært liten for at ebola når epidemiske proposjoner utenfor Vest-Afrika.

Tre grunner til å ta det med ro

Ørjan Olsvik, professor i klinisk mikrobioligi ved universitetet i Tromsø, gir tre grunner til at du ikke trenger å bekymre deg for en ebola-epidemi i Norge:

  • Ebolaviruset er ikke luftbårent, men smitter ved nær kontakt. Det er forholdsvis få som er syke, og de er langt borte. Folk som er smittet av ebola har en tendens til å ikke reise.
  • Utbruddet er stort fordi det har pågått forholdsvis lenge, men det er få nysmittede per uke.
  • Den norske helsetjenesten er godt rustet for å håndtere et mindre antall ebolapasienter.

– Pressen slår det naturligvis opp når en mulig ebola-smittet blir fraktet med ytterst forsiktighet til USA, og dette er med på å skape en viss frykt. Men det er veldig vanlig at man overdimensjonerer et utbrudd. Det har vi flere eksempler på, sier Olsvik og nevner svineinfluensa og fugleinfluensaen.

– Overdrevet, slik som svineinfluensaen

Ørjan Olsvik

Ørjan Olsvik, professor i klonisk mikrobioligi ved universitetet i Tromsø, avdramatiserer ebola-epidemien.

Foto: Kristine Østvold

Verdens helseorganisasjon (WHO) har uttalt at situasjonen er ute av kontroll og at de frykter en ebolakatastrofe. WHO opptådte på samme måte under svineinfluensaen, sier Olsvik.

– De har sikkert gode grunner til å gjøre det gang på gang, og med det får de økte midler. Fra et dønn faglig ståsted kan jeg si at det er svært liten sjanse for spredning av ebola-viruset til for eksempel Norge. Ebola har fått mye oppmerksomhet fordi det er en sykdom vi ikke kjenner så godt ennå, sier Olsvik.

Han understreker at ebola faktisk er et ekstremt dødelig virus, som slår til kjapt.

– Med en dødelighet mellom 60 og 90 prosent i løpet av noen uker er ebola et alvorlig medisinsk problem for dem som blir smittet.

Olsvik sier det ikke utenkelig at en norsk lege kan komme tilbake med ebola-virus, men hvis det skjer, blir det ikke spredning, mener Olsvik.

– Ikke svært smittsomt, men svært dødelig

Det er nødhjelpskoordinator Lindis Hurum i Leger uten Grenser enig i. Hun jobber nå sammen med et team i Monrovia, hovedstaden i Liberia.

Og innad i Vest-Afrika er sitasjonen en annen.

– Her er det svært kritisk. Situasjonen var kritisk da jeg kom hit for fem uker siden, men den er enda verre i dag. Flere og flere blir smittet, og jeg tror det vil ta flere måneder før denne epidemien er under kontroll, sier Hurum.

Arne Brantsæter

Arne Broch Brantsæter ved Nasjonalt CBRNe-senter, Oslo universitetssykehus, sier situasjonen i Vest-Afrika er bekymringsfull, men understreker at ebola forårsaker langt færre dødsfall enn vanligere sykdommer som tuberkulose og hiv.

Foto: Sylvain Cherkaoui

Overlege Arne Broch Brantsæter ved Nasjonalt CBRNe-senter ved Oslo universitetssykehus mener det er bra at viruset får oppmerksomhet i mediene.

– Situasjonen er bekymringsfull, og det er riktig med oppmerksomhet rundt dette. Samtidig må det sies at ebola forårsaker langt færre dødsfall enn andre vanlige sykdommer som tuberkulose og hiv, sier han.

Sjekker returnerte leger grundig

Flere norske leger har arbeidet i de smitterammede områdene i Vest-Afrika. To leger fra Røde Kors reiste for få dager siden til Liberia for å bekjempe viruset.

Når legene returnerer til Norge, undersøkes de ikke for mulig smitte, med mindre de har symptomer.

– Vi følger de nasjonale rutinene, og de hindrer ikke helsepersonell i å gå tilbake til jobb, så lenge man er frisk. Men får man symptomer de tre første ukene etter hjemkomst, må man raskt undersøkes for mulig smitte, sier overlege Broch Brantsæter.

Han sier grunnen til at man ikke fraråder å returnere til arbeidsplassen er at man ikke er smittsom i inkubasjonstiden.

– Jeg kom selv tilbake i mai etter å ha jobbet ved et ebola-sykehus i Conakry i Guinea og gikk rett tilbake til arbeid.

– Har vi grunn til å være bekymret for at viruset kommer hit?

– I Europa frykter jeg på ingen måte en epidemi, men vi må være forberedt på enkeltilfeller. Den norske helsetjenesten er godt rustet for å håndtere et mindre antall ebolapasienter. Oslo universitetssykehus har en spesialbygget isolatavdeling for å behandle denne typen pasienter, sier Brantsæter.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Ebola-virus

Elektronmikroskopbilde av et ebolavirus levert av USA senter for sykdomskontroll og forebygging (CDC).

Foto: CDC

Trenger flere folk

Det at leger og helsepersonell blir smittet skyldes ofte uhell. De kan for eksempel stikke seg på en sprøyte eller få blodsprut i ansiktet, sier epidemolog Aavitsland.

I Liberia er flere av landegrensene stengt, fotball er forbudt og nå beordrer landet at personer som er døde av viruset må kremeres.

Aavitsland sier de tidligere ebolautbruddene har blitt stoppet ved å følge opp familiene til de smittede, og ved å isolere de syke på sykehusene.

Men forutsetningen for å ta knekken på epidemien, er at det må til flere menneskelige ressurser.

– Mange tier og holder smitten skjult

Problemet nå er at mange i Vest-Afrika tier og holder det skjult dersom de frykter at noen i familien er smittet. Årsaken er nok at mange ikke vil erkjenne at de kan være smittet av et dødelig virus, sier Aavitsland.

Derfor trengs det mer helsepersonell, men også lokale antropologer som kjenner befolkningen godt.

– Disse kan kommunisere med befolkningen for å bidra til å forebygge smitte og å få brakt mistenkt smittede til sykehus. Oppdager man at et familiemedlem har feber og andre symptomer, så må man varsle helsepersonell, sier han.

Hurum i Leger uten Grenser deler Aavitslands mening om behovet for helsepersonell og informasjon til befolkningen.

– Mange her i Liberia tror fortsatt ikke på at epidemien finnes. Mange tror det er noe myndighetene har funnet på for å få mere penger, mange som har blitt smittet forenekter det eller mener det er guds vilje, mens andre hører ikke på de rådene som helsemyndighetene gir. Vi må ned helt på grasrotnivå for å bekjempe dette slik at ikke flere blir smittet, sier Lindis Hurum.

AKTUELT NÅ