Datatilsynet reagerer på SVs syklistforslag

Sykle til jobben og få penger for det, foreslår SV og Heikki Eidsvoll Holmås.

Partiet vil utrede en økonomisk gulrot som de håper vil få flere til å gå og sykle til jobben. Det vil kunne gi en maksimal godtgjørelse på 1850 kroner i året, avhengig av hvor langt man sykler.

Holmås mener dette kan måles ved at man bruker teknologi som GPS-sporing for å registrere turer mellom jobb og hjem. Han lufter også muligheten for stikkprøvekontroll.

– I dag bruker svært mange GPS-teknologi når de jogger, går eller sykler. Det er fullt mulig å bruke det til å registrere turen frem og tilbake på jobb med slik teknologi, sier han til VG.

– Vil kunne få store følger for personvernet

Det er ikke første gang Holmås foreslår å belønne syklister, men idéen om sporing og registering av GPS-data får Datatilsynet til å reagere.

– Forslaget vil kunne få store følger for personvernet. Å innlevere personlige data på hvor man er til skattemyndighetene for å få litt lavere skatt, fremstår som veldig invaderende på den enkelte og som et for kraftig tiltak, sier Atle Årnes, fagdirektør for teknologi.

Årnes har aldri hørt om lignende forslag, verken i Norge eller via samarbeidstilsyn internasjonalt.

– Å sette i gang med GPS-sporing, innlevering og lagring av data, samt kontroll av disse… Hva vil regnestykket bli til slutt?

Han mener det hele bør gjøres på enklere og mer holdbare måter med tanke på personvern.

– Nå er det ikke vår oppgave å tilrettelegge eller komme med løsningsforslag. Men dette er jo et voldsomt og kraftig verktøy de ønsker å bruke, som ikke står i forhold til gevinsten.

Vil utrede

SVs Heikki Eidsvoll Holmås mener Datatilsynet har gode poenger.

– Personvernhensyn er viktig for SV, og det er derfor vi ønsker en utredning for å se på hvordan dette kan gjennomføres, og hvilken form for kontroll man trenger.

Han tror imidlertid forslaget kan gjennomføres.

– Lar det seg ikke gjøre uten å komme i konflikt med personvernet, kommer det ikke til å bli noe av. Men jeg tror det skal være mulig, da det finnes ulike andre skatteordninger der skatteetaten aksepterer ulik grad av kontroll, sier Holmås, og nevner avslutningsvis utleie av fritidsboliger som et slikt eksempel.