Slår alarm om brannsikkerheten i vernede trehusområder

Det kommer fram i en fersk undersøkelse gjennomført av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).

Direktoratet har etter storbrannen i Lærdal gjennomført en spørreundersøkelse til brannvesen og kommuner som har vernet trehusbebyggelse.

Av 156 slike områder mangler 82 brannsikringsplaner. Av de 74 som har laget planer, holder bare 42 mål.

Til sammen er det altså 114 av 156 områder som ikke har planer eller som har for dårlige planer for hvordan de skal sikre områdene mot og ved brann.

– Direktoratet ser veldig alvorlig på den situasjonen. Det er veldig viktig at de som har denne verdifulle, tette trehusbebyggelsen tar vare på denne og har god brannsikring, sier avdelingsdirektør Anne Rygh Pedersen i DSB.

Planlagt – ikke utført

Trehusene står tett i tett i Sørhalden i Halden kommune. Den gamle trehusbebyggelsen ble oppført etter bybrannen i 1826.

Det som skjedde i Lærdal, kan skjer her, advarer lokallagsleder Jens Bakke i Fortidsminneforeningen.

– Hvis man får kulingkast som drar med seg flammene, ikke bare hus til hus, men fra kvartal til kvartal, så er dette veldig vanskelig å slukke, sier Bakke.

Halden er av kommunene som har plan, men tiltakene har de ikke iverksatt.

– Vi har gode planer og gode intensjoner med å brannsikre alle disse områdene. Men det stopper opp på dette med ressurser og økonomi. Vi får en rekke krav fra staten, men det følger som regel aldri med midler, sier avdelingsleder Eyvind Aakerman i Halden brannvesen.

– Kommunens ansvar

19. januar brant over 40 bygninger ned til grunnen og vel 70 mennesker mistet hjemmene sine på Lærdalsøyri.

Etter brannen i Lærdal omtalte NRK en DSB-rapport fra 2005. Der kom det fram at 182 norske byer og tettsteder har tett trehusbebyggelse der det er fare for områdebrann. Noen områder karakteriseres som svært brannfarlige.

– Hvem skal ta tak her?

– Vi må ta et løft sammen. Det er først og fremst viktig at kommunene kommer på banen, men en trang kommuneøkonomi kan være en årsak til at det stopper opp. Vi trenger mer penger og tyngre oppmerksomhet rundt dette, mener Rygh Pedersen.

Kan ikke love penger

Jens Bakke i Fortidsminneforeningen er klar på hva som haster mest i Halden.

– Det er laget planer for hvordan man skal ta vare å det hvis det begynner å brenne, men man mangler de moderne sikringsmidlene. Det er ikke sprinkleranlegg noe sted, det er ikke noe automatisk varslingsanlegg som må til om man skal stoppe en brann på et tidlig tidspunkt.

– Hvorfor har ikke Halden gjort noe med det?

– Det koster penger. Halden er en kommune med dårlig råd, som mange kommuner i dette landet. Skal man kunne ta et krafttak, må statlige midler inn i bildet, mener Bakke.

Fortidsminneforeningen har derfor gått inn for at staten bevilger 40 millioner kroner årlig gjennom flere år.

Men klima- og miljøminister Tine Sundtoft kan ikke love penger umiddelbart.

– Vi er nå opptatt av å få en oversikt over status, opptatt av å få gode planer før man bevilger penger. Jeg er veldig klar over Fortidsminneforeningens engasjement i saken.

– Så svaret var nei?

– Nå får vi en oversikt. Det er en viktig del av vår nasjonale historie, så får vi komme tilbake til pengene, svarer Sundtoft.