Hopp til innhold

Breivik reagerte med sjokk da han fikk medfange - truet med aksjoner

OSLO/LONDON (NRK): Massedrapsmannen Anders Behring Breivik reagerte med sjokk da han fikk vite at han mistet fri tilgang til en av sine tre celler. Samtidig har han truet med ulike aksjoner overfor ansatte, etter det NRK erfarer.

breivik fengsel

Anders Behring Breivik har saksøkt staten for brudd på menneskerettighetene.

NRK kunne tidligere mandag fortelle at helsepersonell i fengselet som vurderer Breivik, mener massedrapsmannen ikke har fått isolasjonsskader. Etter det NRK erfarer, konkluderer personalet slik, selv om Breivik den siste tiden har vist avvik fra normal oppførsel.

Breivik var lenge den eneste innsatte på avdeling på særlig høy sikkerhet (SHS) i Skien fengsel. Soningsregimet er svært strengt og innebærer at han ikke får ha noen form for kontakt med andre innsatte.

Da Breivik i begynnelsen av september i fjor fikk vite at en ny innsatt var på vei til samme avdeling, reagerte han umiddelbart. Etter det NRK vet mener Breivik det var svært vanskelig å forholde seg til at han ikke fikk bevege seg fritt mellom cellene han tidligere disponerte alene.

Selv om Breivik aldri får møte den innsatte ansikt til ansikt, ble han sjokkert over nyheten. Etter det NRK kjenner til truet han med sultestreik før han gikk rett inn på bocellen sin.

Han reagerte også med fortvilelse og uttalte at dette ikke kan skje, og at han ville sultestreike umiddelbart.

KRIMINALOMSORGEN, SEPTEMBER 2015
Sharon Shalev

Den britiske kriminologen Sharon Shalev, har forsket på innsattes isolasjonsskader.

Foto: Espen Aas / NRK

Ikke overrasket

I London følger kriminolog og forsker ved Universitetet i Oxford, Sharon Shalev, Breiviks søksmål med interesse. Hun har ikke kjennskap til saken annet enn fra media, men har i doktorgradsavhandlingen sin beskrevet hvordan langvarig isolasjon virker inn på innsatte.

Hun er ikke overrasket over Breiviks reaksjon, og sier den virker logisk for en person med et stort behov for kontroll.

– På en pervers måte er det logisk fordi han er vant til å være alene og kontrollere omgivelsene sine. Hvis man begynner å tulle med omgivelsene til en kontrollfrik, liker han ikke det, sier Shalev.

– Tortur

Etter å ha summet seg, poengterte Breivik at endringen utgjorde en form for tortur, og ba om at det måtte omgjøres. Breiviks ustabile oppførsel varte i nesten to uker, etter det NRK erfarer. Ansatte observerte klare tegn på svikt av kognitive ferdigheter, og at han så forvirret ut.

Mens han oppholdt seg på studiecellen observerte ansatte at han gikk hvileløst rundt, og at han ikke fikk gjort noen av tingene han vanligvis gjør.

Først to uker senere var han tilbake i normal psykisk form.

Han forandret seg umiddelbart og gikk over i «overlevelsesmodus», endret matvaner fra sunn til usunn.

KRIMINALOMSORGEN, September 2015

Siden dommen i 2012 har Breivik sonet ved avdeling for særlig høyt sikkerhetsnivå på Ila før han ble overført til Skien fengsel høsten 2013. Breivik har ved flere anledninger klaget på soningsforholdene, og hans advokat, Øystein Storrvik, mener Breivik har klare isolasjonsskader som ikke kan behandles medisinsk.

Shalev sier de psykologiske virkningene av isolasjon kan føre til store problemer hos innsatte.

– Noen forteller at de blir sinte – alt fra mindre irritasjon, til voldsomt sinne. Innsatte blir veldig deprimerte. Enkelte blir bare litt nedfor, mens andre blir klinisk deprimerte, sier forskeren.

Hun sier videre at selvskading og selvmord er vanlig blant dem som soner på isolasjon, og at tre fjerdedeler av dødsfall i fengsel skjer blant dem som er isolerte.

– Noen får panikk, andre får kognitive problemer, som problemer med konsentrasjon. Man tenker at det er masse tid til å lese og skrive, men mange forteller at det er veldig, veldig vanskelig, og at de går tilbake til den samme siden om, og om, og om igjen.

Celle i Skien fengsel

Anders Behring Breivik soner på avdeling på særlig høy sikkerhet i Skien fengsel. Han mener soningsforholdene bryter med menneskerettighetene.

Foto: Poppe, Cornelius / NTB scanpix

Aksjoner

Personalet som jobber med Breivik til daglig i fengselet, har beskrevet oppførselen hans som eksemplarisk, etter det NRK erfarer.

Men før jul oppstod en endring. Terroristen kom med flere trusler om ulike aksjoner - blant annet trusler om sivil ulydighet rettet mot ansatte.

Truslene, som besto av planlagte og utagerende aksjoner mens han gikk mellom cellene, var ikke direkte voldelige, men inneholdt detaljerte beskrivelser om bråk og hærverk han ville gjennomføre.

Breivik truet, slik NRK forstår det, hver enkelt betjent med aksjoner, og minnet om hva han er i stand til å gjennomføre.

Shalev oppfatter Breiviks trusler som en form for utpressing.

– Det eneste han faktisk har kontroll på, er sin egen kropp. Det at innsatte bruker sine egne kropper som våpen, er ikke uvanlig når man er på isolasjon. Det er det eneste de kan kontrollere, sier Shalev.

Ansatte har fokus på om Breivik har en økende indikasjon på isolasjonsskader.

Kriminalomsorgen oktober 2015

Like dedikert

NRK har tidligere omtalt at Breivik er like dedikert til å nå sine politiske etter flere år i fengsel. Fra cellen sin skriver han fortsatt mange brev som Kriminalomsorgen bruker mye tid på å gjennomgå.

I disse brevene er han fast bestemt på at han skal jobbe videre for sin sak. NRK er kjent med at Breivik på et tidspunkt vurderte å slutte å være nasjonalist for å ha bedre sjanser ved en eventuell løslatelse.

Ansatte har konfrontert ham med dette, og Breivik har ved flere anledninger sagt at han innerst inne vet at han skal sitte livet ut – med mindre det skjer en stor politisk endring i Norge.

Oppmerksomhet

Til tross for flere tegn på avvikende oppførsel, mener helsepersonell at Breivik ikke viser tegn til merkbar forandring på hans mentale helse.

De ansatte i fengselet kommuniserer ofte med Breivik når de gjennomfører tilsyn. Samtalene dreier seg om blant annet om hva han leser i aviser og ser på TV, og beskrives ikke som ubehagelige.

Men etter det NRK kjenner til synes de ansatte det til tider kan være slitsomt å begrense, det de oppfatter som innsattes behov for oppmerksomhet.

Svak sak

Deler av Shalevs forskning kommer til å bli lagt frem i retten. Kriminologen sier hun ikke har noen spesielle følelser til det.

– Jeg har akseptert at andre personer, personer jeg har avsmak for, har brukt arbeidet mitt. Arbeidet mitt fortjener å bli brukt. Det går bra.

Hun mener samtidig at det ikke er så sikkert at Breivik har en god sak når man ser på sakene som har vært i menneskerettighetsdomstolen

– Domstolen har vært villig til å akseptere veldig, veldig lange perioder med isolasjon tidligere, hvis det er på grunn av sikkerhetshensyn, og myndighetene i landet har kommet til at det er nødvendig.

Hun tror derfor at den norske staten har et ganske sterkt argument.

– På den annen side vil jeg foreslå at man gjør noen tiltak for å motvirke isolasjonen, og et slikt tiltak kan være mer menneskelig kontakt.

AKTUELT NÅ