Hopp til innhold

Møt mannen som vekket nordmenns vrede

Da forfatter Michael Booth skrev en spissformulert kommentar om de nordiske landene, kom de mest aggressive reaksjonene fra nordmenn.

Michael Booth

Frilansjournalist og forfatter Michael Booth hadde sett seg lei på det rosenrøde bildet mange briter har av de nordiske landene. Resultatet ble en spissformulert kommentarartikkel som skapte reaksjoner.

Foto: Privat

– Det var som om nordmenn rett og slett ikke er vant med at utenforstående stiller spørsmål ved at dere har gitt et fremmedfiendtlig parti så mye makt, eller om hva som skjer med oljen etter at den blir solgt, sier Michael Booth.

Det startet med at han skrev en kronikk i den britiske avisen The Guardian, der han ville slå hull på en del myter britene hadde om det rosenrøde livet i Norden.

Så begynte det å koke i kommentarfeltene.

– Artikkelen ble lest av omtrent en million mennesker og kommentert nesten 3000 ganger. Dette har ført til at den er blant de 2 prosent mest populære artiklene på The Guardian noensinne, sier Booth til NRK.no.

– Ble du overrasket over reaksjonene?

– Jeg hadde en anelse om at folk ville være interessert i et annerledes syn på de nordiske landene. Men omfanget på det ble en overraskelse på oss. Jeg har blitt kontaktet av media fra hele verden – TV, radio og aviser. Det har gått nonstop, sier Booth.

LES BOOTHS KRONIKK PÅ NRK YTRING: Noen ubehagelige sannheter om Norden

Landene reagerte forskjellig

Som følge av dette har The Guardian laget en oppfølgingssak, der eksperter fra hvert av landene Booth nevner, får lov til å svare på kritikken. Sosiologiprofessor Agnes Bolsø ved NTNU svarer på Norges vegne.

Den opprinnelige kronikken het «Mørke land – den ubehagelige sannheten bak det skandinaviske mirakelet». Booth var blitt lei av den rosenrøde beskrivelsen av nordmenn og andre skandinaver.

En av tingene Booth la merke til etter at den første artikkelen sto på trykk, var at folk fra de ulike nordiske landene reagerte forskjellig.

– Finnene tok det fint. De skjønte at det var humoristisk ment. Svenskene tror jeg har hørt alt tidligere. De har dessuten mye mer trening i å holde hendene over ørene og vente til det blåser over.

Kronikken i The Guardian kommer i tillegg til boken «The Almost Nearly Perfect People – The Truth About the Nordic Miracle», som er et lengre verk om samme tema.

– Boken er allerede ute i Danmark og ble faktisk godt mottatt, med kritikerros og medieomtale, sier Booth.

– Hva tror du det var som satte sinnet i kok hos oss nordmenn?

– Det jeg skrev om fremmedfiendtlighet. Og oljen. Når det er sagt, så var det like mange nordmenn som var enige i det jeg skrev som det var som var uenige. Men de som var uenige hadde en tendens til å være mer aggressive og humørløse, sier Booth.

LES OGSÅ: «Den mørke sannheten om Norge» engasjerer

Vekket raseriet

Booth åpnet sitt avsnitt om Norge med å fortelle om det imponerende norske folk etter Utøya-massakren i 2011.

Derfra var veien kort til hans beskrivelser av det Booth betegnet som en urovekkende islamofobisk subkultur i Norge.

Nordmenn ble beskrevet som fremmedfiendtlige mennesker som ligner på en Onkel Skrue-figur, som hegner om gullet sitt i frykt for utenforstående.

I en kronikk Booth har skrevet for NRK Ytring, forteller han at han vekket et raseri hos flere nordmenn med artikkelen sin. Noen gikk så langt som til å true ham.

«Andre ble rasende over at jeg fremhevet den islamofobe subkulturen i landet. Men jeg tror at voldstruslene mot meg og min familie og den aggressive trakasseringen som ble postet på norske nettsteder etter at artikkelen kom ut, mer eller mindre bekreftet min frykt: Det finnes en ubehagelig minoritet som ikke nøler med å uttrykke den typen ideer i Norge. Men slike mennesker finnes i hele Europa, selvsagt,» skriver Booth.

– Har du angret på at du skrev om Skandinavias skyggeside?

– Jeg beklager selvfølgelig hvis min artikkel har gjort noen oppriktig lei seg. Men jeg tror egentlig folk følte seg mer «krenket» enn opprørt.

Fakta bedre enn utopi

– Hvorfor mener du det er viktig å slå i stykker illusjonen av det rosenrøde Skandinavia og heller vise fram skyggesidene?

– Utopier oppfyller en slags dagdrøm. Og i mange år før britene begynte å idolisere de nordiske samfunnene, så drømte de om et hus i Frankrike, Spania eller Italia. Så startet problemene i eurosonen... En utopi kan være vel og bra, men til syvende og sist tenker jeg at det er bedre å ha alle fakta på bordet, sier Booth.

Til tross for furore og skarpe reaksjoner mener Booth diskusjonen han skapte i kommentarfeltene var interessant å følge med på.

– De som kommenterte, var både enige og uenige, omtrent halvparten av hver. Nå har jeg ikke lest alle, men mange av kommentarene var veldig interessante. Det skapte en diskusjon som jeg tror bidro til å motbevise noen nordiske myter, sier Booth.

– Det var selvfølgelig også noen lavpannede troll som deltok, men sånn er det alltid. De avslører seg selv ofte raskt med sin særegne grammatikkbruk og Wikipedia-lenker.

– Og så var det selvfølgelig noen kommentarer à la «Booth er jo bare ute etter å markedsføre boka si», som om det representerte en form for avvik at jeg ønsket å gi ut arbeidet mitt. Det passer veldig godt inn i myten om janteloven. Selvfølgelig vil jeg gi ut en bok jeg har skrevet.

AKTUELT NÅ