Bondelaget: Tollordningen misbrukes

– Ordningen skulle føre til at vi fikk innovasjon og nye produkter i Norge, men produksjonen skulle føres tilbake til Norge når den var i gang. Nå ser vi i stedet en del tilfeller der det rett og slett har blitt permanent produksjon utenlands, og det er jo ikke vårt mål, sier i Norges Bondelag, Nils T. Bjørke til NRK.

NRK Nyheter har fulgt maten på reisen som starter i Norge der melk og svineslakt blir sendt nedover Europa. På store fabrikker blir de norske råvarene til til kjente matvarer som smøreosten Philadelphia og den røde danske salamien.

Ved å bruke norsk kjøtt og melk, slipper de utenlandske produsentene å betale toll når varene blir importert til Norge.

Bjørke er oppgitt over at arbeidsplasser forsvinner ut av landet gjennom ordningen og hevder bøndene bidrar med råvarer til en ordning de egentlig er imot.

– Norske bønder produserer melk. Gjennom markedsordningene er Tine forpliktet til å levere til de som vil kjøpe norsk melk.

– Så dere gjør noe dere egentlig er imot?

– Ja, norske bønder vil heller at melken blir foredlet og solgt til den norske forbrukeren. Vi vil ha kortreist, trygg mat som er produsert og foredlet i Norge, sier bondelagslederen.

Melk og kjøtt tur retur Norge

Det er ikke bare to millioner liter Tine-melk som blir fraktet fra Valdres og Hallingdal til Fallingbostel for å bli Philadelphia-ost, før den blir fraktet tilbake til Norge. Mange hundre tonn norsk svinekjøtt sendes til Danmark for å bli til dansk salami fra Tulip spesiallaget for det norske markedet.

Uten ordningen Utenlands bearbeiding ville osten og pølsa fått en så høy norsk toll at de ville blitt umulig å selge her i landet, hevder produsentene.

Totalt 30 000 tonn norsk melk og kjøtt blir importert over de tre årene hver kvoterunde varer. Kvotene har i flere omganger blitt tildelt de samme aktørene.

Forsvarer utenlandske matvarer

Statens Landbruksforvaltning administrerer ordningen og deler ut kvoter til selskaper som vil lage mat i utlandet på norske råvarer.

Administrerende direktør i Statens Landbruksforvaltning, Jørn Rolfsen, sier det er helt lovlig å lage de samme produktene i årevis på denne kvoteordningen.

Er det en produksjonstilpasning (som det står i forskriften, red. anm.) når dere tillater at norsk melk blir sendt fra Valdres og Hallingdal konstant og kontinuerlig til Tyskland for å bli til Philadelphia-ost?

– I forhold til det norske markedet, i forhold til ordninga, er det en produksjonstilpasning, sier Rolfsen.

– Glade for å bruke norske råvarer

Både Tulip og Mondelez mener den tollfrie kvoten er problematisk først og fremst fordi den fører til omfattende transport av mat til og fra deres fabrikker i Danmark og Tyskland.

– Vi ser at vi holder mange av de norske bøndene i arbeid ved å kjøpe melken. Vi ønsker å støtte norsk landbruk og norske bønder, og er veldig glade for at vi kan utnytte deres råvarer, sier kommunikasjonssjef Celin Husby i Mondelez Norden.

Mondelez og Tulip mener begge at de ikke kunne ha solgt sine produkter til det norske markedet med råvarer fra landene de produserer i, slik tollreglene er i dag.

Har de noko anna val, dersom de skal selge dansk salami i Norge?

– Nei, det har vi ikke. Og vi vil jo gjerne selge dansk salami til Norge og nordmenn vil gjerne spise den, så derfor gjør vi det slik nå. Men vi håper selvsagt at en kan finne en annen løsning som er bedre for norske forbrukere, for miljøet og kanskje også for oss, sier Rune Jungberg Pedersen, kommunikasjonssjef i Tulip Food Company til NRK.

Vil ha strammere regelverk

Bondelagets leder er ikke enig i at ordningen blir forvaltet etter hensikten. Han tolker forskriften slik at bedriftene kun skal kunne gjøre prøveproduksjoner i utlandet og deretter eventuelt starte permanent produksjon i Norge.

– Jeg mener jo vi kunne hatt strammere regelverk her, for dette var ment for å teste ut produksjoner, og det er slik det burde vært. Vi burde hatt et regelverk som bare la opp til det, sier Bjørke.

Bondelaget kjempet for å få enn strengere utforming av den tollfrie kvoten da den ble endret i 2007.

I sin høringsuttalelse til daværene landbruksminister Terje Riis Johansen, gav Bondelaget uttrykk for at ordningen førte til at produktene som den gangen var en del av kvoten «prismessig kom betydelig gunstigere ut enn om råvaren var bearbeidet i Norge».

Etter nesten syv år med ny ordning viser det seg likevel at utenlandske aktører dominerer på listen over produkt som innføres på den tollfrie kvoten.

Bondelagsleder Bjørke innrømmer at de ikke fikk den innstrammingen de ønsket seg.

– Det var så langt vi kom med regelverket. Vi klarte å stramme det inn, slik at det er små volum det er snakk om. Men vi kom ikke lenger politisk, sier Bjørke.