Hopp til innhold

Bergenserne la om livet etter smitteverntiltak – Oslo levde nesten som før

Høstens første smittebølge i Bergen ble demmet opp med en hestekur på tre uker. I Oslo ulmet smitten videre. Bruk av bankkort, busser og mobiltelefoner avslører store forskjeller mellom byene.

Driftssjef for serveringen på USF Verftet, Kathleen Gjeitanger.

MUNNBIND: Et av smitteverntiltakene hos USF Verftet er munnbind på jobb når de er i restauranten. I baren står driftssjef Kathleen Gjeitanger.

Foto: Valentina Baisotti / NRK

Etter en sommer med lite smitte og glimt av en normal hverdag, meldte de første lokale utbruddene av koronasmitte seg i august. For å slå ned disse, innførte kommunene selv tiltak, mens resten av landet i det lengste skulle skånes.

Bergen var den første store byen med et større smitteutbrudd. 8. september innførte kommunen en rekke smitteverntiltak for å stoppe utbruddet (se faktaboks).

Effekten på folks liv var umiddelbar:

Folk unngikk restauranter og kollektivtransport, og de holdt seg mer hjemme.

En av dem som merket det godt, er driftssjef for serveringen på USF Verftet, Kathleen Gjeitanger.

– Det tok litt tid før vi kom i gang igjen. Da var det heller folk her på huset som kom ned og støttet oss, mens det ikke virket som om folk løp ut og satte seg på kafeen her nede, forteller hun.

Holdt seg hjemme

Erfaringene fra USF Verftet speiler en by der folk la om livet på dagen.

Kortbetalingene på Bergens restauranter gikk fra å ligge 23 prosent under nivået på samme tid i fjor til 40 prosent under, viser tall fra DNB. Fallet i omsetning var omtrent like stort for barene i byen.

– Egentlig kan du si ekstremt mye om hvordan vi lever livene våre bare på hvordan vi trekker kortet. Bergenserne satte seg mye mer hjemme. Så tiltakene påvirket folks liv i stor grad, sier Ine Oftedahl, som er direktør for datatransformasjon i DNB.

Ine Oftedahl, DNB

STOR ENDRING: Et fall fra 23 til 40 prosent under fjoråret er stort, spesielt med tanke på at det er blant restaurantene, sier Ine Oftedahl, som er direktør for datatransformasjon i DNB.

Foto: NRK

Og det var ikke bare restaurantene folk holdt seg unna:

  • Aktiviteten i Bergen sentrum ble redusert med 26 prosent fra 8. september til 29. september sammenlignet med august, viser mobildata fra Telia*. Det betyr at folk holdt seg mer hjemme, ifølge mobilselskapet.
  • Folk unngikk kollektivtransport. Antall passasjerer hos kollektivselskapet Skyss var 25 prosent lavere i de tre ukene med smitteverntiltak enn de var i de tre ukene før tiltakene ble innført.

Bergen innførte smitteverntiltakene i begynnelsen av uke 37, mens Oslo innførte de i starten av uke 40.

* En person regnes som aktiv av Telia dersom simkortet registreres innenfor et område i minst 20 minutter.

Fortsatte som før: – Overrasket

Etter tre uker fjernet Bergen de lokale smitteverntiltakene. Dagen etter innførte Oslo kommune nesten akkurat samme grep. Men i motsetning til i Bergen gikk ikke smitten ned i hovedstaden.

Lite tyder på at folk i Oslo endret særlig på livet sitt:

  • Aktiviteten, altså hvor mye folk flyttet seg rundt i Oslo sentrum, steg med 1 prosent da smitteverntiltakene ble innført, sammenlignet med august, viser tallene fra Telia.
  • Antall passasjerer hos kollektivselskapet Ruter falt fra et snitt på rundt 4,2 millioner passasjerer i uken før tiltakene ble innført, til et snitt på rundt 3,9 millioner i ukene etter. Det en nedgang på rundt 7 prosent.*
  • Kortbruken på serveringsstedene hadde en svak vekst fra ukene før innstrammingene.

De små endringene i kortbruk i Oslo overrasket tallknuserne i DNB.

– Det vanlige er at når det kommer strenge tiltak, og en ser at folk rundt begynner å oppføre seg annerledes, så blir det en kollektiv strøm. Men det så vi ikke i Oslo, sier Oftedahl.

Også Telia tolker tallene som at Oslos og Bergens innbyggere reagerte ulikt på smitteverntiltakene.

– Bergensere opplevde kanskje smittesituasjonen som mer alvorlig enn hva Oslos innbyggere gjorde, og dermed holdt de seg mer unna sentrum, sier Daniel Barhom, som er informasjonssjef i Telia.

* Uke 39 og 40 er ikke tatt med i snittutregningen på grunn av busstreik og høstferie på Østlandet. Trafikken denne uken lå på henholdsvis 2,1 og 2,4 millioner påstigninger

– Tiltakene har effekt

NRK har forelagt tallene for Oslo kommune. Kommunen viser til at deres egne tall for mobiliteten i Oslo, altså hvor mye folk flytter seg rundt, er 15 til 20 prosent under normalen fra før pandemien slo til. Men de så ingen klar endring etter innføringen av nye tiltak i slutten av september, sier Osman Ibrahim, som er avdelingssjef ved Beredskapsetaten.

– Det tyder på at vi også kan ha begynt å finne en slags covid-normal, om vi kan si det. Så tiltakene fra mars til den dag i dag har vist en langsiktig effekt på mobilitet.

Han legger til at den siste runden med tiltak har gitt rundt 2 prosent lavere mobilitet, ifølge kommunens tall.

Målet med tiltakene i Oslo har vært å redusere nærkontakter, ikke nødvendigvis holde folk inne, sier Ibrahim.

–Vi må se dette adskilt, for samfunnet er ikke under nedstenging. Du må kunne dra på butikken og bevege det rundt. Det er ikke der tiltakene er adressert direkte, sier han.

– Summene av tiltakene som virker

Forklaringen på at folk i Bergen la om på livet på et helt annet vis enn de i Oslo, er hvor kraftig tiltakene ble kommunisert og at Bergen i sum hadde kraftigere tiltak, mener helseminister Bent Høie (H).

Pressekonferanse om koronasituasjonen

OSLO-KONFLIKT: Helseminister Før Oslo innførte tiltakene i uke 40, var det offentlig uenighet mellom Høie og byrådslederen i Oslo, Raymond Johansen. Helseministeren etterlyste kraftigere handling fra Oslo. Høie tror ikke denne konflikten hadde særlig betydning på hvordan folk forholdt seg til tiltakene. – Den uenigheten varte i under 23 timer, sier Høie til NRK.

Foto: Lise Åserud / NTB

– Det er summene av tiltakene som virker. Tiltakene har ofte den ønskede effekten at folk beveger seg mindre og møter færre mennesker. Det så vi veldig klart i Bergen, og det resulterte i at de veldig raskt fikk effekt av tiltakene, sier Høie, og understreker at vi ikke har fasit på hvordan folk forholder seg til tiltakene.

Han viser her til at Bergen begrenset antall deltakere på offentlige arrangementer til 50, mens i Oslo gjaldt dette kun arrangementer uten faste sitteplasser.

– Hvor effektivt er det å komme med nye tiltak, hvis folk i stor grad følger sitt eget kompass?

– Folk bør følge sitt eget kompass, fordi tiltak som folk forstår etterleves i større grad. Det er derfor vi legger så stor vekt på å forklare og begrunne tiltakene, sier Høie.

NRK har bedt byrådsleder Raymond Johansen kommentere denne saken, men har foreløpig ikke fått svar.

– Må bare holde ut

I Bergen peker smittetallene opp igjen, og kommunen er inne i sin andre runde med lokale smitteverntiltak. Gjeitanger sier at USF Verftet bare må følge reglene, og at gjestene setter pris på at smittevernet tas på alvor.

Driftssjef for serveringen på USF Verftet, Kathleen Gjeitanger.

STØTTE: Kathleen Gjeitanger forteller at de andre på bygget har støttet dem på Verftet med å bruke tilbudet. Det er spesielt i helgene de opplever at folk holder seg hjemme, forteller hun.

Foto: Valentina Baisotti / NRK

– Det er vanskelig å se tilbake til tiden med 1300 personer her på huset her, tett i tett før og etter konserter. Så det er ikke å se bort fra at det er en annen økonomi nå enn for et år siden, men sånn er det bare. Jeg tror vi ender opp på toppen til slutt, men vi må bare holde ut. Det er en felles dugnad.

AKTUELT NÅ