Sjeiken Siddiqi er sufi-mester og har siden 2007 ledet domstolen, som virker i fem britiske byer.
Domstolen har mandat fra britiske myndigheter til å håndtere arvestrid, familiesaker, tvister i arbeids- og forretningsforhold, og nabotvister. Saker kan ankes videre derfra til det ordinære rettssystemet.
Les også:
Siddiqi mener domstolen er avgjørende for at muslimer skal føle seg hjemme i et land hvor muslimer er i mindretall.
– Jeg vil ta til orde for at dere får slike domstoler i Norge også. Det vil være til stor hjelp for at muslimer skal finne seg til rette i landet. Fordi vi tar oss av ting som er veldig viktig i muslimers liv. Å ikke ha det er derimot å gi mat til ekstremistene, sier Siddiqi til Vårt Land.
Religiøse domstoler eksisterer allerede i Norge
Norge har allerede religiøse domstoler. Disse mangler mandat fra myndighetene, i motsetning til de britiske sharia-domstolene. Men like fullt får tusenvis av mennesker i Norge livet regulert fra et lite kontor i Oslo sentrum.
Det er tribunalet i Oslo katolske bispedømme som holder til der. Katolikker har nemlig et omfattende lovsystem med røtter i Romerretten.
Systemet berører alt fra arbeidsrett til strafferett. Ekteskapssaker blir behandlet på kontoret i Oslo.
Les også:
Målet var å involvere i samfunnet
Katolikker blir ikke skilt ved å skrive under på vanlige skilsmissepapirer, og må derfor gjennom en prosess i kirken.
Saker kan ankes fra Oslo til en domstol i Storbritannia, og i siste instans helt til Roma. Katolikker som ikke bryr seg om kirkeretten, mister retten til å gå til nattverd og skriftemål, og lever i synd og står utenfor fellesskapet.
Ekspert på middelalderens kirkerett, professor Torstein Jørgensen ved Misjonshøgskolen, sier tanken med systemet var at kirken skulle involveres i den samfunnsmessige ordningen.