Bekymret for flytting av hardt skadde uten lege

Det viser nye tall fra traumeregisteret ved Oslo universitetssykehus (OUS). NRK har fått innsyn i hvordan pasienter flyttes for å få den beste behandlingen.

– Vi har sett på hvordan pasienter fraktes mellom sykehus, og hvilken kompetanse som er med. Vi ser at den andelen av de alvorlig skadde som flyttes uten lege er relativt høy – høyere enn jeg trodde, sier overlege Nils Oddvar Skaga, som leder traumeregisteret ved Oslo universitetssykehus – Ullevål.

I Helse Sør-Øst er det Ullevål sykehus under OUS som er det regionale traumesenteret. Dit sendes de aller mest alvorlig skadde for å få den mest kompliserte behandlingen når det er akutt. Samtidig er det ikke uvanlig at pasienter først er innom et annet sykehus for stabilisering, før de så flyttes til Ullevål.

I 2012 skjedde 44 prosent av slike transporter mellom sykehus uten lege under flyttingen, viser tall fra traumeregisteret.

– Det kan være problematisk med slike transporter uten lege, fordi det kan oppstå situasjoner der det trengs høyere medisinsk kompetanse. Selve transporten er en risikosituasjon og innebærer lite tilgang på ressurser. Pasienten har da forlatt et sikrere sted som en operasjonsstue eller en intensivavdeling, sier Skaga.

– Hvis pasienten endrer seg fra å være bevisst til å bli bevisstløs under transport kan det være behov for legekompetanse for å gi narkose og sikre luftveiene, sier Skaga.

Traumeregisteret har i dag ikke informasjon som kan si sikkert om pasienter flyttet uten at lege var med har mistet livet eller fått ytterligere skader.

Blir flyttet med ambulansebil

Mange av de hardt skadde pasientene som flyttes mellom sykehus i Helse Sør-Øst sendes med vanlige ambulanser.

– Det er gjerne store bruddskader, hodeskader, skader i mageregionen og brystet, forteller leder Øyvard Sørensen i Nasjonal Paramedic Forening.

Han jobber selv som ambulansearbeider med fagkompetanse som paramedic. En paramedic er en ambulansearbeider med tilleggsutdanning på høgskolenivå. Dermed har han erfaring med å flytte hardt skadde pasienter mellom sykehus, også uten lege med i bilen.

Sammen med kollegene som jobber som paramedic i ambulanser kan de gjøre mye for pasienter, men også han mener det helst bør være med lege for de hardest skadde.

– Hvis de blir transportert i en vanlig ambulanse bør det være med en lege, men ikke hvilken som helst lege. Det bør være en lege med spesialutdanning innenfor medisin til bruk ved en slik transport, sier Sørensen.

Han mener det også ligger et stort ansvar hos sykehuset pasienten kommer først til. Om pasienten skal flyttes må det gjøres viktige vurderinger på forhånd.

– Hvis det er en hodeskade der pasienten plutselig blir dårlig under videretransport burde det vært gjort tiltak i forkant for å unngå at situasjonene oppstår, sier Sørensen.

Samtidig vil han understreke at mange mindre sykehus gjør en veldig verdifull jobb med å stabilisere og gi den første behandlingen.

Flere hardt skadde flyttes

Oversikten over hvordan skadde pasienter behandles i Helse Sør-Øst viser også at antallet pasienter som videreflyttes mellom sykehusene øker.

Mellom 2001 og 2012 har antallet slike transporter økt med hele 80 prosent.

Legebemanning er et krav for alle luftambulanser, men i bilambulanser er det ikke noe fast krav. Forskriften som regulerer bilambulansene setter krav om to helsearbeidere ombord og at minst én av dem skal være ambulansearbeider. Bruk av lege i bilene gjøres etter konkrete vurderinger.

Sørensen i paramedic-foreningen forteller at det ikke er veldig vanlig, men gjøres for en del pasienter og er mer vanlig for dem som regnes som intensivpasienter.

– Det skjer oftere for de pasientene man har klassifisert som intensivpasienter. De er da såpass skadde eller syke at de må ha veldig avansert vedlikeholdsbehandling for å komme til for eksempel Ullevål, forteller han.

Samtidig er det etter hans erfaring ikke alltid enkelt å få med en lege fra et lokalsykehus i bilen om de skal frakte noen til for eksempel Ullevål.

– Det er et kapasitetsspørsmål. En lege som blir tatt med, kan ikke hjelpe de andre på sykehuset, sier Sørensen.

Helse Sør-Øst: – Vi må ta tallene på alvor

Tallene NRK har fått innsyn i gjelder Helse Sør-Øst, som er den største helseregionen i landet. Den dekker 2,8 millioner mennesker.

Det skal etableres et nasjonalt traumeregister som vil kunne gi tall for hele landet, men dette er ikke på plass ennå. I dag er det derfor varierende for de ulike delene av landet hvor gode tall for legebruk under transport som finnes.

Helse Sør-Øst er den regionen som har kommet lengst i å kartlegge hvordan hardt skadde tas hånd om i behandlingskjeden, med sitt traumeregister for alle hardt skadde.

Fagsjefen i Helse Sør-Øst forteller at den konkrete vurderingen for hver pasient er viktig, og at det tas hensyn til legebehov for transporter.

Samtidig mener hun tallene om flytting uten lege må tas på alvor.

– Hvis gjennomgangen viser at tallene er for høye i forhold til pasientens tilstand må vi ta det på alvor, sier fagsjef Alice Beathe Andersgaard i Helse Sør-Øst til NRK.

Hun sier at de derfor må vurdere om de skal endre på systemer. Blant annet vil helseregionen se dypere inn i traumeregisteret.

– Vi må se på om vi skal endre noe, sier Andersgaard.

– Utelukker du at det kan mangle lege i ambulanser av kapasitetsproblemer?

– Jeg kan ikke utelukke det, men når man har alvorlig skadde som skal fraktes bestreber man seg på å få en god og sikker transport for pasienten, svarer Andersgaard.