Bioteknologirådet har vært samlet til et to dager langt møte, blant annet for å diskutere det omstridte spørsmålet om fosterdiagnostikk. Spørsmålet er om kvinner som ønsker svar når det gjelder sykdom eller kromosomavvik kan ta bruk såkalt NIPT, eller «Non invasive prenatal test» (se faktaboks).
Svaret på det ble et «ja» fra Bioteknologirådets side, sier Bioteknologinemndas leder Kristin Halvorsen.
– Det vi sier enstemmig fra Bioteknologirådet, er at det ikke er bruken av metode man skal regulere i forhold til hvem som skal ha tilgang til fosterdiagnostikk. Hvis denne blodprøven av mor er den beste metoden, så ønsker vi at den skal brukes, sier Halvorsen.
Kan tas tidligere
Hun mener det finnes flere fordeler med den nye metoden, blant annet at den kan tas tidligere i svangerskapet. Prøven kan tas tidlig i svangerskapet – allerede etter fjerde uke, og dermed i god tid før grensen for selvbestemt abort i tolvte uke.
Den er uten risiko og langt mer treffsikker enn ultralyd/blodprøve-kombinasjonen som benyttes i dag. Samtidig, påpeker Halvorsen, er den ikke ett hundre prosent treffsikker.
– Fremdeles er det en del usikkerhet ved denne metoden, som gjør at man kan ta andre tester i tillegg, for eksempel en prøve av fostervannet, for å være helt sikre. Men her kan det også skje betydelige forbedringer etter hvert, sier Halvorsen.
Hun presiserer samtidig at Bioteknologirådet ikke går inn for å endre kriteriene helsevesenet legger til grunn for hvem som kan ta fosterdiagnostikk. Rådet vil beholde grensen på 38 år, og kriteriene om alvorlig sykdom i familien, eller ved tidligere svangerskap.
Risikovurdering
– Hvorfor kan ikke alle kvinner få tilbud om å ta denne testen?
– Vårt utgangspunkt er hvordan vi skal regulere hvem som får hvilke tilbud innenfor det norske helsevesenet. Det vi har gjort er å legge risikokriteriet til grunn. For de aller fleste er risikoen for alvorlig sykdom veldig, veldig lav, sier Halvorsen.
Hun påpeker at det finnes mange ulike typer sykdom, og at det derfor er veldig vanskelig å teste alle graviditeter på en fornuftig måte.
– Vi har rendyrket denne risikovurderingen, og risikoen for alvorlig sykdom øker med alderen. Derfor holder vi grensen på 38 år. Risikoen øker også hvis det er alvorlig sykdom i familien tidligere, eller om man tidligere har fått et alvorlig sykt barn, sier Halvorsen.
Universitetssykehuset i Nord-Norge har allerede søkt om å ta i bruk den nye teknologien.