Hopp til innhold

Ap og Høyre enige om datalagring

Høyre har fått gjennomslag for en halvering av lagringstiden for data i datalagringstivet fra 12 måneder til 6 måneder.

Video Solberg og Kolberg og Datalagringsdirektivet

NETT-TV: Erna Solberg (H) og Martin Kolberg (Ap) legger frem forhandlingsresultatet om datalagringsdirektivet.

Høyre og Arbeiderpartiet er ferdig med forhandlingene om datalagringsdirektivet og holdt pressekonferanse i dag der hovedpunktene i avtalen ble lagt frem:

  • Trafikkdata skal lagres i seks måneder, men utlevering av slike data skal avgjøres av domstolen i hvert enkelt tilfelle.
  • Strafferammekravet for utlevering skal normalt være fire års fengsel.
  • Det blir innført en konsesjonsplikt for tilbydere av elektronisk
    kommunikasjon.
  • Det stilles krav til autorisering av personell som skal håndtere data som faller under lagringsplikten
  • Det innføres lukket lagring og det skal utarbeides forskriftsbestemmelser for kryptering.

– Høyre beit på agnet

– Nyheten om at H og Arbeiderpartiet er enige om seks måneders lagring er utrolig skuffende, men ikke overraskende. Ap kastet bare ut 12 måneders lagring for å gi Høyre noe å forhandle om, og Høyre beit på agnet, sier leder Anders Brenna i «Stopp datalagringsdirektivet» til NRK.

– Høyre har nå forhandlet bort seks måneders privatliv for hver eneste nordmann, legger han til.

I dag har organisasjonen «Stopp Datalagringsdirektivet» overlevert nærmere 20 000 underskrifter mot innføring av direktivet til stortingspolitikerne.

Anders Brenna, leder i aksjonen Stopp datalagringsdirektivet

Anders Brenna, leder i aksjonen 'Stopp datalagringsdirektivet' overleverer underskrifter til Venstre-leder Trine Skei Grande.

Foto: David Krekling / NRK

SVs Hallgeir Langeland er skuffet over Høyres vedtak.

– Det er en skandale at Høyre som et liberalt parti godkjenner en mistenkeliggjøring av alle nordmenn, sier han.

Venstre-leder Trine Skei Grande mener dette er en trist dag for personvernet.

– Dette er en trist dag for personvernet og alle som hadde håpet at Høyre ville velge å finne løsninger som medførte at Datalagringsdirektivet ikke ble implementert, sier Trine Skei Grande.

NETT-TV: Skuffet opposisjon

Video Datalagringsreaksjoner

LES: – DLD en test av både Høyre og Ap

LES: – Paradoks for næringslivpartiet Høyre

Mener de har folkets støtte

EU-direktivet er omstridt i mange land, og i Norge har regjeringspartiene SV og Sp skrevet inn sin motstand i Soria Moria-II.

Motstanderne av datalagringsdirektivet hevder blant annet at en eventuell gevinst for politiet ikke veier opp for svekkelsen av personvernet. Tilhengerne mener at direktivet vil bli et viktig redskap for politiet i kampen mot kriminalitet.

Aps fraksjonsleder i transport- og kommunikasjonskomiteen Anne Marit Bjørnflaten mener de har folkets støtte når de går inn for datalagringsdirektivet.

– Vi er fullstendig klar over debatten om personvern som har rast rundt datalagringsdirektivet. Vi registerer også at vi mottar mange underskrifter mot direktivet i dag. Likevel føler vi oss på trygg grunn når vi går inn for dette, fordi et klart flertall av folket er for datalgringsdirektivet, sier Bjørnflaten.

Ingjerd Schou (t.v.) og partileder Erna Solberg i Høyre

Partileder Erna Solberg i Høyre presenterte partiets syn på datalagringsdirektivet 9. mars.

Foto: Bendiksby, Terje / Scanpix

Trenger Høyres støtte

Høyre vedtok 9.mars å si ja til datalagringsdirektivet, dersom det ble kortere lagringstid og strengere kontroll med lagringen enn det regjeringen har foreslått.

Arbeiderpartiet trenger Høyres støtte for å få innlemmet direktivet i norsk lov, siden alle de andre partiene på stortinget er motstandere.

Dersom ikke Høyre stemmer ja må Norge nedlegge sitt første EØS-veto.

LES: Kripos krever at IP-adresser lagres

LES: Sånn kan de kriminelle unngå DLD

AKTUELT NÅ