En 13 år gammel jenta døde på nyttårsaften trolig på grunn av avmagring etter å ha blitt mobbet på skolen.
Moren er siktet for omsorgssvikt med døden til følge, og det er satt i gang gransking for å finne ut hvorfor ikke barnevernet klarte å hjelpe henne.
Alvorlige saker som denne er bare en liten del av det barnevernet jobber med. Barnevernet har opplevd en dobling i antall klienter de siste tiårene, opplyste Elisabeth Backe-Hansen, forsker i Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA), under Debatten på NRK1 torsdag.
– Overbelastet system
– Det er over 50.000 barn og unge som er i kontakt med barnevernet hvert eneste år. Men langt under halvparten av disse sakene ender opp som barnevernssaker. De fleste bare undersøkes og legges vekk, sa Backe-Hansen.
Hun mener systemet er overbelastet, og frykter at barnevernet ikke får brukt nok tid på de barna som virkelig trenger hjelp.
– Kanskje drukner de vanskelig sakene. Kanskje burde barnevernet se mer på de vanskeligste sakene. Kanskje burde mange av de andre sakene gå til andre tjenester, sa Backe-Hansen.
Hva skal barnevernet droppe?
– Barnevernet er den eneste tjenesten som virkelig har ansvar for de alvorlige sakene, la hun til.
– Hva er det barnevernet gjør i dag som de ikke burde drive med? spurte programleder Ingunn Solheim.
– For eksempel hvis en mamma har dårlig råd og må søke om gratis barnehageplass, burde ikke det trenge å bli en barnevernssak på grunn av det. Eller hvis et barn på skolen trenger en støttekontakt, en person som kanskje skal hjelpe til en gang i uken, så kunne kanskje skolen eller PP-tjenesten ordnet med det, sier Backe-Hansen.
– Barnevernet må følge med
Backe-Hansens forslag møtte imidlertid litt motstand i debatten.
– Nettopp det å følge med og undersøke saker sånn at de riktige barna får tiltakene sine, mener vi er viktig. Jeg mener det er viktig at barnevernet har en stor verktøykasse å benytte seg av, sa Mari Trommald, direktør i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, som har ansvar for barnevernet.
– Vi er opptatt av at man melder i fra når man har en bekymring, sa Trommald.
Les også:
