Fiskeriminister Per Sandberg og hans kjæreste Bahareh Letnes snakket i Dagsnytt 18 fredag for første gang ut sammen om sin reise til Iran. Amnesty International Norge kritiserer flere av Letnes' uttalelser om hjemlandet.
– Det er mange kvinner som har blitt pisket, men kanskje bare én eller to om dagen. Vi snakker om et land med 85 millioner innbyggere. De blir pisket hvis de bryter lover, som å drikke alkohol eller gå helt uten hijab, sa Letnes da hun fikk spørsmål om menneskerettighetssituasjonen i Iran.
– Grovt og alvorlig
Pressekontakt i Amnesty International Norge, Sindre Stranden Tollefsen, mener slike uttalelser er med på å skjønnmale situasjonen i Iran.
– Det er helt galt. Amnesty er av den klare oppfatning at rettssystemet i Iran er systematisk urettferdig. Å portrettere dette som at man får en rettferdig straff i Iran, det er å skjønnmale situasjonen i landet, sier Tollefsen til NRK.
Han reagerer sterkt på enhver fremstilling av Iran som et land hvor menneskerettighetssituasjonen er på riktig vei.
– I fjor henrettet Iran over 500 personer. Vi vet at tusenvis allerede er dømt til døden og venter på straff, og flere av dem var under 18 år da de ble dømt. Det å bidra til å si at det iranske regimet er på bedringens vei, eller etterlate et inntrykk av at det ikke er så ille i Iran, det er en grov og alvorlig fordreining av virkeligheten, sier han til NRK.
– Jeg er for demokratiet
Bahareh Letnes avviser kritikken fra Amnesty.
– Som støttespiller til Amnesty vil jeg fullstendig avvise slike påstander, skriver Letnes i en SMS til NRK.
På spørsmål om hvordan hun vil beskrive regimet i Iran, svarer hun slik:
– Jeg er for demokratiet.
- Les mer:
– Iran er ikke som Saudi-Arabia
Letnes understreket også overfor NRK at hun synes flere i Norge har en misoppfatning av sharias plass i det iranske lovverket.
– Dere må ikke blande Iran så mye med sharia. Man kan vel si at rundt 20 til 30 prosent av iransk lov er sharia. Grunnlaget for iransk lov kan sammenlignes med Frankrikes lover, sier hun til NRK.
Iranekspert Kjetil Selvik er seniorforsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt. Han gir Letnes rett i at iransk lovverk ikke kun er basert på sharialovene.
– Det stemmer i den forstand at lovene i Iran ikke ble til ved at religiøse lærde satt seg ned og leste koranen. Lovene ble utarbeidet av et folkevalgt parlament. Parlamentet kan ikke vedta lover, men må sende dem til Vokterrådet. Deres oppgave er å se til at lovene ikke strider med sharia, sier han til NRK.
Han sier at det er flere lover i Iran som ikke er basert på sharia, men at landets grunnlov ikke er sammenlignbar med den franske.
– Iran er på ingen måte som IS eller Saudi-Arabia, som kun har hatt koranen som sin grunnlov. Da den iranske grunnloven skulle utarbeides tok man utgangspunkt i en fransk modell. Tilhengerne av Khomeini vant imidlertid fram med et krav om at en religiøs leder skulle ha øverste autoritet i staten. Derfor er ikke iransk grunnlov sammenlignbar med den franske, sier Selvik.
Han understreker at Irans største problem når det kommer til demokratisk utvikling, er at landets øverste religiøse leder har de sterkeste utøvende maktene i landet.
– Ikke uvanlig å ta av seg sløret
Bahareh Letnes sier selv at hun brukte hijab under ferieoppholdet, men at hun også unngikk dette hvis ikke politiet var i nærheten, til tross for landets strenge klesregler.
– Jeg har hatt hijab, men noen ganger falt den av, og da rettet jeg den ikke fordi jeg var lei. Jeg er en demokratisk kvinne, og har samme verdier som norske. Jeg mener at iranske kvinner bør velge hijaben selv. Derfor er nesten alle mine bilder uten hijab, sier Letnes.
Kjetil Selvik sier at det er stor forskjell på dem som lar sløret henge på skakke, og dem som gjør det til en bevisst protestsak.
I vinter arresterte iransk politi 29 kvinner for å ha trosset hijab-påbudet.
– Jeg har sett bildene av Letnes uten slør på turiststeder. Det i seg selv er ikke noe vi ikke har sett før. At iranske kvinner tar av seg sløret for å være fine på bilder, er ikke noe oppsiktsvekkende, sier han
Han sier derimot at det er langt fra sikkert at man slipper unna med det dersom man blir tatt for å bryte klesreglene.
– Problemet med denne type lover er at de åpner for strenge straffer. Alt kommer an på konstabelen som tar deg, eller dommeren som skal dømme deg. Man kan med loven i hånden slå veldig hardt ned på det, sier Selvik.
- Les også:
- Les også: