Hopp til innhold

Alle i denne klassen er nå vernepliktige

Andreklasse på Oslo Katedralskole tilhører det første årskullet hvor både kvinner og menn kan innkalles til førstegangstjeneste. Men de aller fleste vil ikke måtte ikle seg uniform.

Andreklasse på Oslo Katedralskole tilhører det første årskullet hvor både kvinner og menn kan innkalles til førstegangstjeneste. Men de aller fleste vil ikke måtte ikle seg uniform.

ALLE SKAL MED: Personer født i 1997 eller senere kan bli innkalt til førstegangstjeneste, uavhengig av om de er kvinner eller menn.

De går i andreklasse på Oslo Katedralskole. Våren 2016 skal de avslutte videregående skole med alt det innebærer av eksamen, russetid og vitnemål. Så langt minner det om andre kull som har gått i andreklasse på Oslo katedralskole.

Men denne andreklassen består av elever født i 1997, og i dag vedtok Stortinget en regelendring som vil skille dette årskullet fra dem som er født tidligere.

De blir nemlig det første årskullet hvor både menn og kvinner har plikt til å gjennomføre førstegangstjeneste dersom de blir innkalt. De har alle verneplikt.

Lunkne til forsvaret

Frem til i år har det vært obligatorisk for kvinner å delta på sesjon, men de har hatt mulighet til å takke nei til å gjennomføre førstegangstjenesten. Den valgmuligheten blir nå borte.

I andreklasse på Oslo katedralskole er de i utgangspunktet lunkne til førstegangstjenesten. En høyst uhøytidelig spørrerunde i klassen viser at av 19 elever er det bare fem som vil inn i militæret. To av disse er kvinner, og de er klare på at de ønsker verneplikten velkommen.

Ine Eriksen Søreide

INNFØRER ALLMENN VERNEPLIKT: Idag kunne forsvarsminister Ine Eriksen Søreide slå fast at det blir verneplikt både for kvinner og menn.

Foto: Øijord, Thomas Winje / NTB scanpix

– Det høres ut som noe mye bedre og mer spennende enn å gå på skole. Man får gjort mye spennende og interessant. I tillegg har militæret flere ulike utdannelser, som ingeniørutdanning, og det virker som en spennende utdanning, sier Zuzanna Zuba til NRK.

Hun får støtte av klassevenninne Thao-Nhi Le.

– Broren min har vært i militæret og han har fortalt mange historier om ting som virker utrolig spennende, og det har jeg lyst til å oppleve også, sier hun.

Én av seks kalles inn

En annen klassevenninne er mer skeptisk. Frøydis Sannan Akø tror ikke Forsvaret er noe for henne., og ønsker ikke en førstegangstjeneste velkommen for sin egen del.

– Det er rett og slett bare noe jeg mener ikke ville fungert for min personlighetstype. Jeg tror ikke jeg ville orket en tilværelse der nesten halvparten er fysisk aktivitet. Jeg tror ikke det er noen fremtid for meg, sier hun.

Kvinnelig befal

HÅPER PÅ FLERE KVINNER: Men innføringen av allmenn verneplikt håper Forsvaret at flere kvinner vil velge en karriere hos dem.

Foto: Åserud, Lise / NTB scanpix

Og sannsynligheten for at hun slipper førstegangstjenesten er ganske stor. Årskullet for 1997 består av omtrent 60 000 personer, mens det er cirka 10 000 som blir kalt inn til førstegangstjeneste, forteller oberstløytnant Johnny Aateigen i Forsvarets personell- og vernepliktssenter.

– Vi tror andelen kvinner, som i dag er på rundt 10 prosent, vil øke noe, sier Aateigen.

Lite tvang

Fordi førstegangstjeneste nå også blir en plikt for kvinner, sier han at Forsvaret i teorien kan tvinge kvinner som ikke ønsker det til tjeneste, på lik linje med menn. Men han sier det er sjelden det skjer, og han tror ikke det vil bli mer aktuelt med allmenn verneplikt.

– Vi opplever ikke mye bruk av tvang i dag. Vi har en større pågang av dem som ikke kommer inn til tjeneste enn de som ikke ønsker å avtjene, sier han.

Fordi antallet Forsvaret ønsker å kalle inn til førstegangstjeneste ikke skal økes, blir kampen om å komme med hardere. Dermed håper Forsvaret å sikre seg de mest motiverte menneskene.

– Vi har ikke satt noe måltall for hvor mange kvinner vi skal ha i Forsvaret, og vår tanke er at vi skal velge de best egnede personene til tjeneste, og da er ikke kjønn en faktor, sier Aateigen.

– Bra likestilling

Selv om andreklassingen Frøydis Sannan Akø håper hun ikke må avtjene sitt vernepliktsår, er hun i utgangspunktet positiv til allmenn verneplikt.

– I et likestillingsperspektiv er det bra, for om vi skal få likestilling så må det gå begge veier og gjelde både kvinner og menn. Men jeg tror ikke alle kvinner ønsker å være i miljøet, for jeg tror det er et miljø der som gjør at kvinner ikke føler seg så hjemme, sier hun.

Også Zuzanna Zuba mener det er viktig for likestillingen at kvinner og menn har den samme plikten.

– Jeg synes jo egentlig man burde velge selv om man vil i militæret eller ikke. På den annen side er det greit at kvinner har det likt som menn. Når det er en plikt for menn, hvorfor skal det ikke være det for kvinner?

Selv om ikke alle jentene i andreklasse på Oslo katedralskole ønsker å avtjene førstegangstjenesten, er de positive til at det blir likt for menn og kvinner.

POSITIVE: Selv om ikke alle jentene i andreklasse på Oslo katedralskole ønsker å avtjene førstegangstjenesten, er de positive til at det blir likt for menn og kvinner.

AKTUELT NÅ