Aftenposten har i lang tid utført målinger rundt flere sentrale bygg i Oslo, og har oppdaget flere falske basestasjoner, såkalte IMSI-catchere, som kan brukes til å overvåke datatrafikk og annen aktivitet fra mobiltelefoner.
De falske basestasjonene er identifisert både ved Stortinget, ved statsministerens kontor og i Parkveien, men det er ukjent hvem som har satt ut det avanserte utstyret.
– Mange mulige aktører
PST sier til avisa at det kan være mange som kan stå bak en slik overvåkning.
– Det er mange som har en intensjon om å få tilgang til andres mobiltrafikk og dette er noe vi er kjent med at finner sted. Det kan både være private aktører og det kan være statlige aktører, sier seksjonsleder Arne Christian Haugstøyl i PST.
Utstyret Aftenposten har oppdaget ved hjelp av sine målinger skal være av en type som ikke er lovlig å selge i NATO-land, og det er ifølge norsk lov bare politiet, Politiets sikkerhetstjeneste og Nasjonal sikkerhetsmyndighet som har hjemmel til å bruke slikt utstyr.
Jahn-Helge Flesvik fra sikkerhetsselskapet Aeger Group bekrefter at dette ikke er hverdagskost.
– Bare ressurssterke organisasjoner kan bruke den type teknisk avansert utstyr vi ser her, sier han til avisa.
Det er brukt en type kryptert mobiltelefon for å registrere mobilaktivteten, og det er ved flere tilfeller oppdaget at data har blitt sendt inn og ut av telefoner, uten at de har vært i bruk.
Se også NRKs ekstra sikre tipskanal
Nasjonal sikkerhetsmyndighet undersøker saken
Også Kyrre Sletsjøe, som jobber i sikkerhetsselskapet CEPIA Technology, understreker at dette er svært uvanlig.
– Det vi ser er en form for etterretningsinnsamling på norsk jord. Det er svært få i Norge som har hjemmel til å bruke slikt utstyr, sier Kyrre Sletsjøe til avisa.
Etter at Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) ble opplyst om Aftenpostens undersøkelser, startet de selv egne undersøkelser i Oslo sentrum.
Avdelingsdirektør i NSM, Hans Christian Pretorius, forteller at de tar opplysningene svært alvorlig, og at de nå har spisset sine egne undersøkelser.
– Vi startet i en prioritert rekkefølge rundt stedene Aftenposten har vært. Vi undersøker dette spesielt med fokus på der det er et skjermingsverdig behov. Det er selvfølgelig i regjeringskontorer og andre viktige bygg, sier Pretorius.
