I 2006 var Politiets sikkerhetstjeneste (PST) kritisk til at rommet hvor regjeringens kriseråd og krisestøtteenheten skal styre den nasjonale beredskapen fra, lå i første etasje i Høyblokka.
– Dette var en problemstilling som ble diskutert, sier departementsråd i Justisdepartementet, Morten Ruud.
Men krisesenteret ble værende på bakkenivå i Høyblokka, til tross for at alle nødetater samme år øvde på et terrorangrep i regjeringskvartalet.
Den 22. juli var det ikke mulig å bruke senteret.
Står uskadde etter bomben
Etter at bomben eksploderte i Regjeringskvartalet kunne de fast ansatte i krisestøtteenheten gå fysisk uskadd ut av rommet, til tross for at de var så nærme bomben. Alt rundt var ødelagt.
– Akkurat de lokalene er faktisk veldig godt sikret, og står mer eller mindre uskadde etter bomben, opplyser Ruud i Justisdepartementet.
Direktør i Krisestøtteenheten Øistein Knutsen forteller at det fra 2009 ble planlagt alternative rom hvis høyblokka skulle bli utsatt.
De ble først tilbudt rom i Utenriksdepartementet, før de besluttet å være i Forsvarsdepartementet, der de hvert år øver.
– Forsvarsdepartementet var vårt førstevalg. Der har vi årlig øvd på å være, og det var også dit vi veldig raskt flyttet oss til den 22. juli, forklarer Knutsen
Kriseråd tre timer etter angrepet
Regjeringens kriseråd hadde sitt første møte i Forsvarsdepartementet tre timer etter at bomben smalt.
– Nå skal ikke jeg gå i detalj på om det vi gjorde var godt nok, men jeg legger til grunn at det at vi hadde alternative løsninger gjorde at regjeringens krisestøtteenhet raskt var oppe igjen, sier direktøren for Krisestøtteenheten.
Han har fortalt 22. juli kommisjonen om hva regjeringsapparatet gjorde den 22. juli. Når kommisjonen konkluderer i august neste år, vil allmennheten få svar på om Norges nasjonale beredskap er god nok.
Ødeleggelsene etter bomben i første etasje i Høyblokka er fremdeles godt synlige.
Foto: Øyvind Bye Skille / NRK
