Frykter språktest setter barnehagebarn i bås

Spenningen er til å ta og føle på rundt bordet i Seljedalen barnehage i Bergen. Tre år gamle Thea, toåringen Lucius og treåringen Marius lurer veldig på hva som er i den lille blå lekekofferten.

– Det er en kenguru, en kenguru, roper barnehagebarna i kor.

Men leken med språk er mer enn uskyldig moro.

Pedagogisk leder Liv-Elisabeth Mundal Karlsen bruker svarene barna gir til å kartlegge språkferdighetene. Resultatene fylles ut i et Tras-skjema, og hvis de ikke følger normal utvikling skal det rapporteres videre til skolen.

– Her står det veldig godt angitt hva barn skal kunne mestre på de ulike alderstrinnene, forklarer Mundal Karlsen.

• Hør Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen om kartlegging i barnehagen i Politisk Kvarter mandag.
  

– Uheldig for barns utvikling

Det er nettopp denne «mestrer/ikke-mestrer-tanken» doktorgradsstipendiat ved Institutt for pedagogikk ved Universitetet i Oslo, Jon Kaurel, vil bort fra.

Han synes det er urovekkende at en Nova-rapport fra 2013 viser at halvparten av barnehagene i Norge systematisk kartlegger språket til alle barna.

– Det å møte hele barnekull med et søkelys på om de er innenfor eller utenfor en gitt norm tror jeg er uheldig for både barndommen og barns mulighet for en god utvikling.

Kaurel har ingen problemer med at barn som sliter med språkutviklingen utredes slik at de kan få målrettet hjelp. Men han har tro på at førskolelærerne kan oppdage hvem det er som trenger denne hjelpen, uten at barnehagen trenger å gjennomføre en massekartlegging av samtlige småbarn.

– Det er jo sånn at mennesker er født uten språk, og utvikler det etter hvert. Barn i norske barnehager er der stort sett i mange timer hver dag. Så personalet oppdager jo rimelig kjapt dersom noen barn sliter.

I en stortingsmelding fra 2009 kom det forslag om at alle barnehager skulle gi tilbud om språkkartlegging fra treårsalder, men i 2012 ble det endret til et forslag om at det skulle innføres «en plikt for barnehagene om å tilby språkkartlegging til barn som vurderes å ha særskilt behov for språkinnsats».

Kunnskapsdepartementet skriver i en e-post til NRK at rammeplanen for barnehagene slår fast at barn som har sen språkutvikling eller andre språkproblemer, skal få tidlig og god hjelp. Hvordan dette skal avdekkes, er stort sett opp til barnehagene.

Men det er altså ingen statlige retningslinjer som sier at alle barn skal språkkartlegges i barnehagen.

– Vi setter ikke barna i bås

Likevel gjør mange kommuner som Bergen. I januar vedtok bystyret at språkferdighetene til barnehagebarna skal kartlegges ved hjelp av Tras-metoden fra de er to år gamle. «Barnehagene må rapportere til skolen for de barna som ikke følger normal språkutvikling», står det i vedtaket.

– Vi bruker Tras på alle barn som har fylt to år. Vi tenker ikke at vi tester barna, men vi jobber med språket ut fra den metoden, sier pedagog Liv-Elisabeth Mundal Karlsen i Seljedalen barnehage.

Skjemaet spør blant annet om 2-åringer kan peke ut dagligdagse gjenstander, følge en instruksjon eller deltar i sangleker.

Mundal Karlsen understreker at Tras-metoden ikke betyr at pedagogene i barnehagen ikke følger med på språkutviklingen under det daglige samspillet med barna.

– Vi observerer barna hver dag, men det er veldig greit verktøy, for det sikrer at man får med seg alt. Vi har veldig mange barn på avdelingen. Når jeg fyller ut et Tras-skjema, så vet jeg hva jeg skal jobbe mer med, sier Mundal Karlsen.

– Forsker Jon Kaurel advarer mot å kartlegge barna på denne måten, og sier det kan sette barn i en bås, hva tenker du om det?

– Jeg tenker at det ikke er det vi gjør. Vi setter ikke i bås, men vi ser hvordan vi skal hjelpe barnet til videre stimulering, sier hun.

Men Kaurel minner om at «mennesker aldri vært avhengig av kartlegging for å lære seg å snakke».

Doktorgradsstipendiaten er redd denne praksisen vil innsnevre normalitetsbegrepet. Når alle kartlegges, vil også en større gruppe bli karakterisert som «utenfor», mener han.

– Denne praksisen kan skape en idé om at flere barn har problemer enn det som egentlig er virkeligheten, sier han.