Hopp til innhold

Frykter råere hatdebatt vil gi mer vold

Rasismedrapene i Sverige er en del av høyreekstrem oppblomstring i Europa, og et hat som vil prege både debatter og føre til alvorlig vold også i Norge, mener flere eksperter.

SWEDEN-ATTACK-SCHOOL

RASISTISK MOTIVERT: Svensk politi konstaterer at det finnes et hatkriminalitetsmotiv med rasistiske fortegn etter at en 21 år gammel mann drepte en 17 år gammel elev og en 20 år gammel lærerassistent på Kronan skole i Trollhättan 22. oktober.

Foto: JONATHAN NACKSTRAND / Afp

– Det er grunn til å frykte enkeltstående voldshandlinger, både ren gatevold og mer alvorlige angrep, rettet mot asylmottak, moskeer, opinionsdannere og politikere i Norge, sier forfatter Øyvind Strømmen, som har overvåket ekstreme miljø i flere år.

Strømmen av flyktninger gjennom Europa skjerper nå frontene mellom tilhengere og motstandere av norsk asylpolitikk. De rasistisk motiverte skoledrapene og mange asylmottak-brannene i Sverige vekker uro i Norge.

– Kan åpne veien for vold

Lars Gule

Førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Lars Gule.

Foto: Åserud, Lise / NTB scanpix

– Det er all grunn til bekymring i Norge nå. De høyreekstreme holdningene stopper ikke ved svenskegrensen. Vi ser nå en oppblomstring av høyreekstrem vold i Tyskland og Sverige. Det er grunn til å frykte at noen vil bli inspirert også i Norge. Asylsøkere og flyktninger hetses som lykkejegere og snyltere. Det kan åpne veien for vold, mener førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Lars Gule.

Asylsøkere og flyktninger hetses som lykkejegere og snyltere. Det kan åpne veien for vold

Førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Lars Gule

– Skjebnesvanger dynamikk

Han etterlyser et mer anstendig ordskifte.

– Ensomme ulver påvirkes av det dehumaniserende og stigmatiserende debattklimaet hvor grupper stemples. Dette er rasismens og fremmedfryktens kjennetegn, som igjen legitimerer vold. Innvandrere som føler seg hetset og hatet kan også bli radikalisert. Her har vi en skjebnesvanger dynamikk, påpeker Gule.

Øyvind Strømmen

Nyhetsredaktør i Hate Speech International, Øyvind Strømmen

Foto: Junge, Heiko / NTB scanpix

De som kommer med de drøyeste ytringene er ikke nødvendigvis hverken antidemokrater eller potensielle voldsmenn når det kommer til stykket, ifølge journalist og forfatter Øyvind Strømmen. Han har kartlagt kontrajihadistiske og høyreekstreme miljøer på internett, og er nyhetsredaktør i Hate Speech International.

Les også: – Skjønner nesten den svenske tullingen

– De som leser ytringer er farligere

– Problemet er at ytringene blir lest av personer som kan være det. Dermed vil de oppleve en form for inspirasjon, støtte og oppleve at de ikke er alene. Det kan være grunn til å tro at de som leser ekstreme ytringer på nett er farligere enn de som skriver disse, advarer Øyvind Strømmen.

Det er grunn til å tro at de som leser ekstreme ytringer er farligere enn de som skriver disse

Nyhetsredaktør i Hate Speech International, Øyvind Strømmen

– Når man ser på en del sosiale medier, spesielt i lukkede Facebook-grupper, ser man holdninger som blant annet sympatiserer med brannstiftelser på asylmottak i Sverige, og uttrykk om at tilsvarende burde eller kommer til å skje i Norge, forteller Strømmen.

– Frykter sterkere polarisering

Knut Olav Åmås

Direktør i Fritt Ord, Knut Olav Åmås

Foto: Lise Åserud / SCANPIX

Direktør i Fritt Ord, Knut Olav Åmås, frykter at strømmen av flyktninger til Norge vil endre debattklimaet.

– Jeg både ser og frykter en sterkere polarisering og tilspissing av integrerings- og innvandringsdebatten etter hvert som de økonomiske og praktiske konsekvensene av den nye tilstrømningen av flyktninger kommer på bordet, sier han til NRK.

Han mener at det er flere som deler de høyreekstreme holdningene, enn de som definerer seg som en del av miljøet.

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger