All kosmetisk kirurgi i dag er underlagt strenge krav fra Statens helsetilsyn.
Men i tillegg finnes det en lang rekke av tilbud innen annen kosmetisk behandling - som opererer utenfor helsetilsynets område.
Les også:
Nett-TV:
Debatt:
- Det innebærer en fare
Statens strålevern har tilsynsmyndighet på laser- og lysbehandling, mens Mattilsynet i dag har tilsynet på annen kosmetisk behandling. Hos Helsetilsynet ber de nå folk om å være kritiske til kosmetiske behandlinger.
- Dette er en bransje der det ikke føres tilsyn med personer som ikke er helsepersonell, sier Gorm Are Grammmeltvedt, fagsjef i Helstilsynet.
- Og der viktig da å være oppmerksom på at enkelte behandlinger, som for eksempel bruk av laser og innsprøytinger, kan innebære en fare for de som oppsøker den type behandlinger, sier Grammeltvedt.
- Kan gi problemer på lang sikt
Plastisk kirurg Morten Rynning Kveim deler Helsetilsynets betenkeligheter:
- En del av de tingene som sprøytes inn er kun godkjent av Mattilsynet. Og da ser man ikke på langtidsbivirkninger. Man kan få preparater som gir et godt førstehåndsresultat, men som gir problemer på lang sikt, sier Kveim.
Bransjen er i sterk vekst, og de største klinikkene har hatt en økning av kirurgiske inngrep på opp mot 20 prosent siden i fjor.
Har sett mange feilbehandlinger
Kveim, som er en av landets mest erfarene plastiske kirurger, har sett mange tilfeller av feilbehandling opp gjennom årene.
Han mener at for dårlig tilsyn og manglende fagkompetanse i deler av bransjen, er et problem.
- Det er betenkelig, og derfor tror jeg at det er viktig at det alltid er en ansvarlig lege bak dette her, og at man kanskje skal utvide området der en lege forlanges, sier Kveim.
Han er likevel ikke i tvil om at kroppsfiksing bare vil bli mer etterspurt i årene som kommer.
Colosseumklinikken i Oslo er blant dem som er underlagt kontroll fra Statens helsetilsyn, men myndighetene sliter med å få oversikt over de mange aktørene i et sterkt voksende marked.
- Jeg tror det er viktig at den ansvarlige legen blir mer synlig og aktiv. Da har man i det minste et sted å legge ansvaret, sier Kveim.
Det er så langt registrert forholdsvis få saker rundt feilbehandling, men myndighetene frykter at det er er store mørketall blant annet fordi folk og kvier seg med å stå fram.