– Jeg forstår at politiet er tilfreds med at de oppklarer flere saker på grunn av DNA-registeret, men jeg tror det er helt nødvendig å rette en advarende pekefinger mot å tro at disse DNA-profilene er avgjørende bevis i strafferettspleien, sier forsvarsadvokaten til NRK.
Tidligere tok politiet kun DNA-prøver når kriminelle begikk grove lovbrudd, men etter at Riksadvokaten senket terskelen for lagring av DNA i fjor høst tar politiet nå DNA av nesten alle som begår straffbare handlinger. Kravet er at de er dømt til ubetinget fengsel.
DNA-registreringen har vist seg å være et effektivt virkemiddel for politiet.
Tirsdag avslørte NRK at politiet på denne måten har knyttet 30 tidligere ukjente personer til voldtektssaker, som politiet hadde henlagt på grunn av manglende gjerningsperson. Noen av disse ble dømt i ettertid på grunn av DNA-treffet.
– DNA-funnene må tolkes
Ihlebæk er skeptisk til en utvikling der DNA blir sett på som avgjørende bevis for skyld.
– Selv om man har et DNA-treff, så har man ikke et svar på hvordan eller hvorfor dette DNA-et var på fornærmede. Det er likevel viktig å tolke DNA-profilen i en sammenheng, og utvise nødvendig forsiktighet, sier han.
Forsvarsadvokaten poengterer at forskningen på området advarer mot det samme.
Advokat Jon Vessel-Aas sier DNA er veldig sensitive personopplysninger, som kan misbrukes dersom man ikke er forsiktig nok.
Foto: Presse / BingHodneland– Disse tingene må tolkes, slik at man ikke kortslutter her. Selv om man har et DNA-treff, så har man ikke nødvendigvis grunnlag for å avgjøre skyldspørsmålet mot den personen som eier DNA-et. Så enkelt er det ikke, gjentar Ihlebæk.
Han sier det kan være hundre årsaker til at DNA-et befinner seg på et sted, uten at personen nødvendigvis har begått en kriminell handling.
– Bør skille mellom forbrytelsene
Også advokat Jon Wessel-Aas synes DNA-registrering er betenkelig.
– Jeg må si først at det er bra i utgangspunktet at DNA-registreringen i Norge bare gjelder folk som er domfelt, sa han under debatten i NRK Aktuelt.
– DNA er en meget sensitiv personopplysning, og jeg er litt opptatt av at vi holder litt igjen og er rasjonelle, sier advokaten.
Han spør retorisk om det er riktig å beholde DNA-et til noen som er domfelt i en sak der DNA ikke er relevant, for eksempel når noen er dømt for skatteunndragelse eller promillekjøring.
Wessel-Aas peker på viktigheten av at man skiller mellom forbrytelsene som er begått, før man krever at en domfelt skal avgi DNA som skal bli liggende i et register flere år seinere.
Ønsker mer DNA-tvang
Bistandsadvokat Hege Salomonsen applauderer politiets nye virkemiddel, og ønsker å gi politiet muligheten til å bruke flere tvangsmidler for å kreve inn DNA under etterforskning av voldssaker.
Foto: Sindre Løkstad/NRKHege Salomon er derimot av en annen oppfatning. Hun har vært bistandsadvokat i mange voldtektssaker, og sier det er veldig viktig for mange kvinner å komme til bunns i hva som har skjedd, og at noen blir stilt for retten og dømt for voldtekten.
– Slik at man kan føle seg trygg på at dette ikke gjentar seg, forklarer Salomon.
Hun tror ikke samfunnet per i dag er modent for et register der alle er DNA-registrert, men peker på at politiet hadde hatt en mye lettere jobb med å oppklare uoppklarte voldtekts- og overgrepssaker dersom de hadde hatt et slikt register.
– For eksempel så er jeg bistandsadvokat i en sak som skjedde for to og et halvt år siden. Der går det en serieovergriper løs, men politiet sliter fordi folk vil ikke avgi DNA frivillig. Så da jobber man fortsatt på spreng, og klarer ikke å etterforske saken tilstrekkelig, sier Salomon.
– Bør politiet få utvidede fullmakter til å DNA-teste?
– Ja, det mener jeg de bør. Særlig der det foreligger en konkret forbrytelse. Da synes jeg at politiet skal få større adgang til å pålegge personer som bor i en viss radius rundt åstedet for eksempel til å avgi DNA for å oppklare saken under etterforskningen, sier bistandsadvokaten.
