Den siste tiden har det blitt skrevet spalte opp og spalte ned om nordmenn som sliter med å komme seg inn i boligmarkedet. Det ble enda vanskeligere å bli med på boligfesten da Finanstilsynet fastsatte at boligkjøpere må ha 15 prosent egenkapital ved boligkjøp.
- Har du innspill til saken? Tips vår journalist
Men sammenligner vi oss med våre naboland, og andre europeiske land, eier nordmenn egen bopel i stor grad.
Over 85 prosent av alle nordmenn eier boligen, til sammenligning eier 69 prosent av svenskene og 66 prosent av danskene bolig. I Europa er det bare Romania, Slovakia, Litauen, Estland, Latvia og Ungarn hvor flere eier bolig enn i Norge.
(Saken fortsetter)
Se hvor mange prosent som eier bolig i ulike land i Europa:
Kilde: Eurostat
- Se hele oversikten over antall som eier bolig i Europa (Tyskland er ikke med i oversikten)
– Boligfesten vil ikke vare
Ifølge sjefsøkonom i First Securities Harald Magnus Andreassen er det flere unge på boligmarkedet enn noen gang før.
– Det er unormalt i andre land å eie i en så ung alder som i Norge. Men ja, det føles vanskeligere for de utenfor, som ikke har vært med på den store prisøkningen de siste årene.
Andreassen understreker at alt i alt har boligeiere hatt det bedre enn leietakere.
– Men mye av grunnen til det er at man sparer penger ved å nedbetale lån. Vi har et skattesystem som favoriserer boligeiere, men det er ikke nok til å tro at boligkjøp er en god investering, sier han.
Men boligfesten vil ikke vare evig, ifølge sjefsøkonomen.
– De siste 20 årene har vi hatt en eksepsjonell vekst i boligmarkedet. Så lenge mange unge mennesker kan huske har det bare gått oppover. Det er en risiko for at vi også får et prisras i Norge dersom prisene fortsetter å stige ualminnelig mye. De neste fem årene kan boligprisene falle med mellom 10 og 15 prosent.
LES OGSÅ: En av tre angrer på boligkjøpet
– Ikke kjøp deg bolig for å bli rik
Andreassen minner om utgifter ved boligkjøp som mange unge mennesker kanskje ikke tenker over, som for eksempel eierkostnader når det gjelder vedlikehold av egen bolig.
I tillegg må man ta høyde for at renta mest sannsynlig vil øke. Unge kjøpere flytter oftere, og dersom man bor i boligen i noen få år for så å kjøpe ny, må flyttekostnadene også inn i beregningen.
– Det er mye snakk om at egenandelen er økt fra 10 til 15 prosent, men for mange tror jeg en renteoppgang er verre for lånekunder.
Andreassen mener mange har en naiv oppfatning av boligmarkedet.
– Det som har skjedd de siste 20 årene i norsk boligmarked er historisk. Tidligere var det en oppfatning i USA og i andre europeiske land at å kjøpe bolig var en sikker måte å bli rik på. Det har rast i andre land, og det vil det gjøre her også.
Han mener avkastningen på boligkjøp vil være mindre i de kommende årene, og han har et råd til unge mennesker og studenter som vil kjøpe egen bolig.
– Ikke kjøp deg bolig for å bli rik på det, og ikke tro at de er en god investering.
For høye forventninger til avkastning
Også førsteamanuensis ved Institutt for samfunnsøkonomi ved Handelshøyskolen BI, Dag Einar Sommervoll, advarer unge mot boligkjøp.
Boligekspert Dag Einar Sommervoll.
Foto: Studio Vest– Kjøp av bolig er forbundet med risiko. Du må kunne bære denne risikoen. Gruppen med lav egenkapital, lav lønn og kort investeringshorisont er et typisk eksempel på folk som bør tenke seg om to ganger før de kjøper, sier han.
Han mener de fleste av oss har for høye forventninger når det gjelder avkastning på boligkjøp, på grunn av skattemessige fordeler og at forventningen om at boligprisene vil stige.
– Jeg forundres over at å eie bolig ses på som en menneskerett. Det er heller ikke opplagt at boligkjøp er lurt for alle, sier Sommervoll og kommer med et eksempel:
– Sammenligner man en 25-åring som kjøpte på topp på 80-tallet og en 25-åring som kjøpte etter at bunnen var nådd i 93' vil man se enorme forskjeller i livsinntekt for de to, selv om de ellers hadde samme arbeidsinntekt.
Sommervoll mener at man aldri ville akseptert så store forskjeller på andre områder, og at vi «tvinges» til å investere alt vi har i et usikkert marked.
– Jeg mener ikke at vi alle bør leie, men det er ikke opplagt at å eie er det eneste hensiktsmessige. Har du rygg til å bære risikoen, kan det være penger å tjene. I den forstand kan det være dyrt å være fattig. Risikoen kan være for høy, gitt din betalingsevne, og med alt tatt i betraktning kan det være lurt å vente, sier boligeksperten.
LES MER:
