– Ambulansene overholder ikke responstiden

I 1998 vedtok Stortinget anbefalinger om at akuttpasienter i byer skal få hjelp innen tolv minutter, og innen 25 minutter i mer grisgrendte strøk.

16 år senere er responstiden over hele landet langt over anbefalingene, ifølge en ny rapport fra Helsedirektoratet.

• Sjekk responstiden i byene her
  
• Sjekk responstiden i distriktene her
  

Analysen slår fast at responstiden i byene ligger på 20 minutter, og 30 minutter i distriktene.

Ambulansearbeider Tanja Hande ved Oslo universitetssykehus er ikke overrasket over tallene, og erfarer ofte hvor viktig de små marginene er for utfallet til en pasient.

– Ofte kan det ta over 30 minutter før vi er fremme hos en pasient med hjerteinfarkt. Det er altfor lenge, og det er helt avgjørende for pasienten at vi kommer raskt til behandling – jo lengre tid som går, jo større skade får pasientene på hjertet sitt, sier Hande, som også er tillitsvalgt.

(Artikkelen fortsetter under kartet).

Bedre responstid i distriktene

Tallene viser at Nord-Norge kommer verst ut på responstid i byområder og i distriktene.

Responstiden i byområder er lavest i Midt-Norge med 15 minutter, og er dermed bare tre minutter over anbefalingen.

I distriktene er det jevnt over blant dem som kniver i toppen med lavest responstid, på noe over 25 minutter, som er litt over anbefalingen, viser tallene fra Norsk pasientregister hos Helsedirektoratet.

Totalt har Helsedirektoratet gjennomgått 650.919 ambulanseoppdrag som ble gjort med bil og båt i 2013.

Dette er en økning på nærmere tre prosentpoeng sammenlignet med antall oppdrag i 2012. I samme periode økte også innbyggertallet noe.

– Norge ligger langt bak

I 1998 gikk et akuttutvalg inn for krav til responstid, men dette ble avvist til fordel for Stortingets anbefalinger.

– Hadde vi fått forskriftsmessige krav på plass da, så hadde vi nok sett en annen utvikling på det, mener Jan Erik Nilsen, overlege og daglig leder ved kompetansesenteret for akuttmedisin NAKOS.

I Storbritannia derimot ble det innført krav om responstid allerede i 1997, og klarte etter få år å imøtekomme dem.

Nilsen sier han er skuffet over at Norge ligger så langt bak på dette området sammenlignet med andre land i Europa.

– Til og med Romania, som ikke er spesielt rikt land, har forskriftsmessige, lovmessige krav til responstider i ambulansetjenesten, sier han.

Nilsen mener anbefalingene er oppnåelige, men at det må bevilges penger for å få det til.

Ambulansearbeider og tillitsvalgt Hande er enig, og mener at et krav ville lagt mer press på helseforetakene om å øke bemanningen.

– Politikerne er ikke ærlige nok på at forskjellene er så store. Nå har det vært snakk om responstider i så mange år, hvor ingen tør å sette antall minutter, mener Hande.

• LES: Vil ha krav om responstid på ambulanse

Vil ikke innføre nasjonale krav

Helseminister, Bent Høie (H) mener det er alvorlig at ingen av AMK-områdene klarer å nå tidsmålene, men avviser at det er aktuelt å innføre nasjonale krav.

– Det å ha felles responstid i et land som Norge tror jeg de fleste innser kan bli krevende, fordi bosettingen i dette landet varierer veldig, sier helseministeren.

– Er ikke det litt passivt?

– Vi mener at det er viktig å forbedre responstiden, men det å innføre nasjonale krav vil være vanskelig.