I august mottok Arbeidstilsynet et varsel om at dårlig styring og ledelse av Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune går ut over arbeidsmiljøet. Etaten har blant annet ansvar for plan- og byggesaksbehandling i kommunen.
Nå har NRK fått kjennskap til deler av innholdet i varselet. I varselet beskrives en fryktkultur, som har vokst frem over tid. Varselet ble sendt av hovedverneombudet i etaten.
– Jeg kan bekrefte at ordet fryktkultur er brukt, men jeg vil ikke kommentere innholdet i varselet ytterligere, sier hovedverneombud Renate Grantsdottir.
NRK får opplyst at varselet gjelder toppledere i Plan- og bygningsetaten. Det inkluderer etatsleder Ellen de Vibe, men uten at hun blir navngitt i varselet, etter det NRK forstår.
Chris Hartmann er mangeårig tillitsvalgt i Plan- og bygningsetaten. Hun hadde siste arbeidsdag i etaten våren 2018. Før hun gikk av med pensjon, var hun hovedtillitsvalgte for etatens ansatte, som var organisert i Fagforbundet. Hun velger nå å fortelle om det hun mener er svært dårlig ledelse av etaten.
– Jeg er pensjonist og har ikke noe å tape, sier Hartmann til NRK.
Chris Hartmann var tillitsvalgt i Plan- og bygningsetaten i en årrekke.
Foto: Inger Kristine Lee / NRK– Ansatte blir skjelt ut
De siste 19 årene har Ellen De Vibe, som tidligere er kåret til en av Norges mektigste kvinner av magasinet Kapital, vært etatsdirektør i Plan- og bygningsetaten. Hun er øverste leder for i overkant av 450 ansatte.
Ifølge Hartmann har Ellen de Vibe skjelt ut ansatte i møter med flere til stede.
Ellen de Vibe er etatsdirektør i Plan- og bygningsetaten. Hun ønsker ikke å bli intervjuet om påstandene i denne artikkelen.
Foto: Bjørn Olav Nordahl / NRK– Jeg har selv opplevd at enkeltansatte har blitt skjelt ut i hele møtets nærvær. Når ansatte kan oppleve grov utskjelling, så utvikles det en fryktkultur. Folk vil ikke gjøre seg bemerket slik at det neste gang kan bli dem. Da blir folk passive og redde, sier Chris Hartmann.
Hartmann sier hun selv har vært til stede på slike møter to ganger.
– Hvem har stått for utskjellingen?
– De to gangene jeg har opplevd at noen ble skjelt ut, var det Ellen de Vibe som gjorde det.
– Hva syntes du om det?
– Det var svært ubehagelig og det opplevdes som ren sjikane. Når det utvikler seg en fryktkultur, er det fordi det føres et skrekkregime i etaten, sier Hartmann.
NRK har fremlagt påstandene for Ellen de Vibe, men hun ønsker ikke å intervjues eller kommentere påstandene fra Hartmann.
Hartmann har jobbet som saksbehandler i etaten i over 20 år. Hun pensjonerte seg sommeren 2017, men jobbet i et prosjekt i etaten frem til våren 2018.
«Tørkeloftet» og «hundeburet»
Arbeidstilsynet ble varslet om forholdene i etaten i august i år.
Varselet er den siste i rekken av flere alvorlige varslingssaker mot ledere i forskjellige etater i Oslo kommune.
I Plan- og bygningsetaten har det, ifølge Hartmann, oppstått begreper blant de tillitsvalgte som «tørkeloftet» og «hundeburet».
Tidligere tillitsvalgt Chris Hartmann sier at enkelte ansatte frykter å havne på «tørkeloftet» i Plan- og bygningsetaten.
Foto: Inger Kristine Lee / NRK– Folk som er kommet på tørkeloftet, er de som har blitt skjøvet ut av stillingene sine, som er fratatt oppgaver og fått nye uinteressante oppgaver, eller flyttet til andre avdelinger.
– Men det er jo vanlig å bli flyttet og få nye oppgaver. Hvorfor er dette blitt et uttrykk?
– Det er folk som har sagt imot ledelsen, tatt egne initiativ, ikke har føyet seg med en gang. Det er de som utsettes for denne behandlingen.
– Og hva er hundeburet?
– Det er et uttrykk ledelsen bruker om det de tillitsvalgte kaller tørkeloftet, sier Hartmann til NRK.
Hovedverneombud Renate Grantsdottir vil ikke bli intervjuet om saken, men bekrefter overfor NRK at hun kjenner til de to uttrykkene.
Konflikt rundt møteinnkalling
Hartmann forteller at det også i lønnsforhandlinger har gått hardt for seg. Ifølge Hartmann har de tillitsvalgte gjentatte ganger opplevd at enkeltpersoner ikke skal få lønnsforhøyelse ved lokale forhandlinger.
Ifølge en intern møteinnkalling fra 2012, som NRK har fått tilgang til, ble uttrykket «svartelisten» brukt om ansatte som ikke skulle få høyere lønn.
I en møteinnkalling til en enhetsleder, som skulle begrunne hvem som skulle få eller ikke få lønnsforhøyelse, står det:
«Da er fristen satt (...), slik at alle får satt av nok tid til å sette opp prioriteringer på sine enheter (uorganiserte må høyt opp på listen, ellers prioriteres de organiserte). Det er også viktig at begrunnelsene blir skrevet ned i kommentarfeltet, både på «svartelisten» og de som prioriteres.»
Innkallingen ble gjort tilgjengelig for alle i Plan- og bygningsetaten ved en feil. NRK har snakket med personen som sendte ut innkallingen, men vedkommende ønsker ikke å kommentere saken.
I denne møteinnkallingen blir «svarteliste» brukt om ansatte som ikke skal prioriteres i de lokale lønnsforhandlingene.
Foto: Privat / NRK– At vi fikk det svart på hvitt at det forelå en svarteliste, og at det ble kalt det, det var sjokkerende, sier Hartmann om innkallingen.
I et brev til fagforeningene beklaget den gang etatsdirektør Ellen de Vibe formuleringene. Hun skrev at begrepet «svarteliste», ble brukt av en enhetsleder, men at det ikke eksisterte en slik liste.
– Tar situasjonen på alvor
Etatsdirektør Ellen de Vibe vil ikke bli intervjuet om varselet og påstandene til Hartmann.
Om «svartelisten» skriver de Vibe følgende i en e-post til NRK, via kommunikasjonsdirektør Trude Isaksen:
– Dette begrepet er ikke og skal ikke være i bruk i Plan- og bygningsetaten. Generelt er det slik at under lønnsforhandlinger blir det laget forslag, både fra arbeidsgiver og foreninger, til hvordan lønnsmidler skal prioriteres, skriver etatsdirektøren.
På spørsmål om etatsdirektøren nå vil beklage ordbruken, får NRK følgende svar:
– Det har aldri vært min intensjon at slike ord skal brukes i Plan- og bygningsetaten. Da dette skjedde ble det påpekt at slik språkbruk var uakseptabel.
Kommunikasjonsavdelingen henviser videre til byrådsavdelingen for byutvikling i Oslo kommune for ytterligere kommentarer om påstandene til Hartmann.
– Dette er veldig alvorlige påstander. Vi tar situasjonen svært alvorlig og følger dette tett opp med ledelsen i etaten, skriver kommunaldirektør Geir B. Aga til NRK.
Om at uttrykket «svartelisten» ble brukt om ansatte i forbindelse med lønnsforhandlinger, skriver Aga følgende:
– Dette er en språkbruk som ikke er forenlig med arbeidslivet. Vi tar med oss disse opplysningene inn i de undersøkelsene vi holder på med og vil følge opp med etaten.
Aga vil ikke bli intervjuet om saken eller svare konkret på spørsmål om byrådsavdelingen har kjennskap til at ansatte skal ha blitt skjelt ut eller ha frykt for å havne på tørkeloftet.
Han skriver at byrådsavdelingen skal gjennomføre kartleggingssamtaler for å få bedre innsikt i situasjonen.
– Vi vurderer fortløpende om det skal igangsettes ytterligere tiltak, skriver Aga.
Som NRK fortalte i september, har byrådsavdelingen mottatt flere henvendelser angående etatsledelsen:
- Den 16. februar mottok byrådsavdelingen en henvendelse som dreide seg om etatsdirektør Ellen de Vibe og en annen person i toppledelsen
- Den 30. august kom det nok en henvendelse om etatsdirektøren
Dagen etter, den 31. august, sendte hovedverneombudet et formelt varsel til Arbeidstilsynet.
Arbeidsmiljøloven gir arbeidstakere rett til å varsle om kritikkverdige forhold. En slik varsling kan føre til at Arbeidstilsynet vurderer varselet og følger opp med tilsyn, pålegg eller anmeldelse.
