– Alle har et ansvar for å følge med på radikalisering

Den siste observasjonen av jentene på 16 og 19 år, som er av somalisk opphav og hører hjemme i Bærum, ble gjort i helga.

– Jentene var da i Tyrkia, og på vei til grensen mot Syria, ifølge kriminalsjef Nina Karstensen Bjørlo ved Asker og Bærum politidistrikt i NRKs «Dagsnytt 18».

Norsk politi samarbeider med Interpol, tyrkisk politi og ambassaden i Tyrkia i arbeidet med å finne jentene. Bjørlo har et håp om at jentene blir funnet i løpet av kort tid.

– Men hvis de har klart å komme seg over grensen til Syria, blir det mer komplisert, fastslår hun.

Den blodige borgerkrigen i Syria har pågått siden mars 2011. Ifølge FN er over 100.000 mennesker drept i konflikten mellom opprørere og styrker som støtter regimet til president Bashar al-Assad.

• LES OGSÅ: Frykter norsk 16-åring kriger i Syria

Fortvilte foreldre

Familien til de to norske jentene har fortalt politiet at de reiste fra Norge uten å ha avtalt noe eller sagt noe konkret til dem, opplyser kriminalsjefen.

– Foreldrene er naturlig nok veldig fortvilte. Vi har hatt et tett samarbeid med dem siden de meldte jentene savnet på fredag, sier Bjørlo.

Bjørlo mener det å følge med på ungdom som står i fare for å bli radikalisert er et felles ansvar.

– Alle har et ansvar: Ungdommen selv, foreldrene, skolen, helsevesenet og selvfølgelig også politiet, fastslår hun.

– Hvis man er bekymret, kan man ta kontakt med hjelpeapparat eller politi. Så skal vi være rådgivere og absolutt ta dette på alvor, og gi nødvendig informasjon, forsikrer Bjørlo.

(Saken fortsetter under bildet)

– Ikke de første

Lars Akerhaug, journalist og forfatter av boka «Norsk Jihad», er ikke overrasket over at to så unge jenter reiser alene til Syria for å støtte opprøret.

– Dessverre er jeg ikke så veldig overrasket. Det som er svært spesielt i denne saken, er at den ene jenta er så ung, sier Akerhaug.

I sin bok skriver han om flere jenter som har reist fra Norge til Syria for å støtte det de ser på som en «hellig krig» eller jihad i landet.

Krigen er for disse ikke bare mot diktatoren Bashar al-Assad, men ses også på som en del av en større kamp for islam og mot Vesten, forklarer han.

(Saken fortsetter under videoen)

Kan etablere seg

Etter det Akerhaug kjenner til, blir ikke slike unge jenter sendt direkte inn for å krige.

– De fleste vil nok etablere seg i områder hvor opprørerne har kontroll, for eksempel nord i Syria. Kanskje vil de også etablere familieliv der, sier journalisten.

Akerhaug påpeker at islamsk lov, slik de radikale islamistene tolker den, hindrer jenter å reise alene inn i slike områder. De må derfor ha følge av en slektning eller en man er gift islamsk med, forklarer han.

– Det finnes eksempler på jenter som har reist til Syria for å gift seg med en mann som deltar i hellig krig der, sier journalisten.

Ulike grunner for å reise

PST anslo for to dager siden at 30-40 personer har reist fra Norge til Syria for å krige, men at tallet kan være høyere.

– Noen ønsker kanskje å oppleve spenning, action og eventyr. De blir lokket av ideen om å være en hellig kriger, en som kjemper jihad, tror Akerhaug.

– For andre handler det kanskje om et ønske om å hjelpe til. De ser TV-bildene fra Syria, og blir sjokkert over det de ser, legger han til.

(Saken fortsetter under bildet)

Akerhaug påpeker at veien inn i Syria for utlendinger gjerne går gjennom de radikale islamistgruppene som deler Al Qaidas ideologi og politiske mål. Det er nemlig disse gruppene som verver utlendinger.

Enkelte nordmenn som reiser til Syria har kanskje en grunnleggende islamsk overbevisning, ifølge Akerhaug.

– De mener det er deres plikt som muslimer i Norge å reise til Syria for å drive jihad, og at dette er en plikt for alle muslimer, forklarer journalisten.

Radikalt miljø i vekst

Noen av personene som reiser til Syria, blir radikalisert under oppholdet og tar med seg holdningene hjem. I boken sin skriver Akerhaug om to brødre som reiste til Syria høsten 2012.

– En av de to var våren 2013 aktivt en del av det sentrale, radikale islamistmiljøet her på Østlandet, forteller han.

Akerhaug har inntrykk av at dette miljøet har vokst svært raskt i Norge den siste tiden.

– Det dukker stadig opp personer som PST fatter interesse for. Det er bare å se på Facebook og sosiale medier, så ser man at det er mye mer aktivitet enn for noen få år siden. Det synes jeg er skremmende, sier journalisten.