Hopp til innhold

– Vi ser et taktskifte i IS' fremgangsmåte

Utskiftninger i ledelsen i Den islamske staten (IS) har ført til at terrororganisasjonen nå prioriterer angrep mot vestlige mål, mener journalist Kjetil Stormark.

IS-krigar med flagg i Mosul juni 2014

Et taktskifte i IS har den siste tiden ført til at de konsentrerer seg mer om aksjoner i Vesten. Her veiver ett av medlemmene med gruppens flagg i den irakiske byen Mosul.

Foto: STRINGER/IRAQ / Reuters

Atle Mesøy

Terrorforsker Atle Mesøy tror de andre landene i alliansen er mer utsatt for angrep, men at de mange fremmedkrigerne fra Norden spiller inn i trusselbildet her hjemme.

Foto: Camilla Wernersen / NRK
Kjetil Stormark

Journalist og forfatter Kjetil Stormark sier IS har endret sitt fokus etter endringer i ledelsen av terrororganisasjonen.

Foto: NRK

I dag gikk Politiets sikkerhetstjeneste (PST) ut og advarte mot at det i løpet av de neste 12 månedene kan bli truet med eller bli gjort forsøk på å gjennomføre et terrorangrep på norsk jord.

Etter sommerens konkrete trussel har trusselnivået økt i løpet av høsten, opplyser PST.

– Årsaken er sannsynligvis at de allierte har satt inn en rekke angrep mot IS i høst. IS har også gått ut og oppfordret til angrep på Vesten, sier terrorforsker Atle Mesøy til NRK.

– Ikke overraskende

Dette oppgis også som en av årsakene til trusselskjerpingen fra PSTs side.

«I september i år publiserte ISIL en tale hvor terrororganisasjonen oppfordrer sine tilhengere til å gjennomføre angrep i alle land som er en del av den USA-ledede alliansen mot ISIL. I talen oppfordrer ISIL spesifikt til angrep mot militært personell samt medlemmer av politi-, sikkerhets- og etterretningstjenester.», heter det i pressemeldingen PST sendte ut i formiddag.

Benedicte Bjørnland om fare for terrorangrep

VIDEO: PST-sjefen om trusselbildet mot Norge.

– Det er ikke overraskende med nye terrortrusler mot Norge. Vi har valgt å bistå Irak i krigen mot IS, og anses dermed som en part i krigen, sier NUPI-forsker Ståle Ulriksen til NTB.

Sender norske soldater

Trusselvurderingen kom bare en time før statsminister Erna Solberg skulle gå på talerstolen i Stortinget for å redegjøre for det norske militære bidraget som skal sendes til Irak og Afghanistan.

Før helgen kunne NRK melde at Norge skal sende 120 soldater til Irak og 75 til Afghanistan.

Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide sa den gang at dette bidraget kan være med på å øke terrortrusselen mot Norge.

– Men vi kan ikke la en økt trussel styre vår politikk. Dette er en av de vanskeligste beslutningene er regjering tar. Vi gjør det fordi vi mener det er viktig og riktig. Vi gjør det også for å styrke sikkerheten her hjemme, sa Søreide.

Mesøy tror ikke det norske bidraget i seg selv vil ha en stor innvirkning på terrorbildet.

– Men det vil kunne ha en delfunksjon fordi vi da plutselig er en del av konflikten, sier han.

– Samtidig er en del av årsaken til trusselen det store antallet fremmedkrigere i Syria og Irak. Det er over 15.000 av dem, og en særlig høy andel fra de nordiske landene.

«Lavterskelangrep»

Mesøy tror likevel at Norge er langt mindre utsatt for et terroranslag enn de største landene i alliansen.

– Vi er nok mye mindre utsatt enn for eksempel USA og Australia som har sendt spesialstyrker. Vi er et betydelig mindre land og aktør, og sånn sett er vi mindre utsatt. Dessuten har vi det man kan kalle en balansert utenrikspolitikk, sier Mesøy.

PST mener IS har pekt på politi og militære som mål for en eventuell aksjon.

– IS-talsmann Sheikh Adnānī tok i september til orde for terrorangrep mot etterretningstjenester, militære mål og politiet i de nasjonene i vesten som er så dristige at de våger å angripe IS militært, sier forfatter og journalist Kjetil Sotmrark til NRK.

Mesøy tror også man kan se forsøk på «lavterskelangrep» som de planene som ble avdekket i Norge hvor terrorister skulle ta seg inn i et privathjem og angripe en familie.

– Det er en rimelig måte å utføre et angrep på og den letteste metoden for å komme seg unna etterretningens radar. Denne nye strategien har man sett hos både IS og en del andre jihadistgrupper. I tillegg er slike angrep lettere for små grupper å gjennomføre uten at de trenger å være sentralt styrt, sier Mesøy.

– Taktskifte

Tidligere har IS konsentrert sin virksomhet til områdene rundt Syria og Irak hvor de har etablert det de kaller et islamsk kalifat. Men Stormark sier endringer i ledelsen av organisasjonen har ført til et taktskifte.

– Vi ser nå at de i større grad prioriterer angrep mot mål i Vesten. Det kan også foreligge etterretningsopplysninger som tilsier at Norge er et prioritert mål, sier Stormark.

– De har gått ut aktivt til sine tilhengere med konkret veiledning til hvordan angrepene kan gjøres. Det utgjør da en del av dette grunnlaget som PST og Etteretningstjenesten har når de i dag går offentlig ut med denne advarselen.

AKTUELT NÅ