Hopp til innhold

– Vi må velge mellom foreldrevern og barnevern

– I denne saken burde det ikke ringt en bjelle, det burde ha kimet i klokker, sier psykolog og professor emeritus Willy-Tore Mørch om 13-åringen som trolig døde av avmagring.

Den 13-årige jenta ble funnet død på en hytte i Valdres.

FUNNET DØD PÅ HYTTE: Jenta (13) ble funnet død i ei hytte på Beitostølen.

Foto: Thor Henning Lerstad / NRK

– Vi kan med stor sikkerhet si at noe har sviktet, fordi barnet er ugjenkallelig dødt, sier Mørch til NRK.

Willy-Tore Mørch

Psykolog Willy-Tore Mørch mener hjelpeapparatet har sviktet den 13 år gamle jenta.

Foto: Torill Ustad Stav / NRK

Jenta som nyttårsaften ble funnet død på en hytte, slet med spiseforstyrrelser og skal ha blitt mobbet på skolen. Moren er siktet for grov omsorgssvikt etter datterens død, som trolig skyldes avmagring.

– Etterforskningen må gi svar på hvor i systemet svikten ligger, men det er helt klart at noe har sviktet, sier Mørch.

Barnevernet i Bærum informerte barnevernet i Valdres om 13-åringen da moren i høst meldte flytting til Øystre Slidre. 26. november ble en politibetjent sendt til hytta for å se etter jenta, men han konstaterte raskt at ingen var hjemme. Da 13-åringen ble funnet død hadde hun ikke gått på skole siden høstferien.

– Samhandlingen må bli mer effektiv

Elisabeth Backe-Hansen ved NOVA har i mange år forsket på barnevern. Hun mener for mange ulike instanser og lovverk er involvert i saker rundt barn og unge. Slik blir behandlingen oppdelt og tar for lang tid, ifølge forskeren.

Elisabeth Backe-Hansen

Forsker 1 Elisabeth Backe-Hansen tror mange ansatte i hjelpetjenestene vegrer seg for melde ifra om alvorlige forhold fordi de er redde for å bryte taushetsplikten.

Foto: NOVA

– Når hver nye instans får en tidsfrist, går ukene og månedene fort. Samhandlingen mellom etatene må bli bedre og mer effektiv enn i dag, sier Backe-Hansen.

Hun mener ansatte i barnevernet, skolen og helsetjenesten er for redde for å gjøre feil knyttet til taushetsplikten.

– Det fører til at alvorlige saker ikke blir tatt tak i, fordi den nye kommunen ikke blir varslet godt nok, sier hun.

– Et av de store problemene er forestillingen om at man ikke skal videreformidle sensitiv informasjon til elevens nye skole, fordi man vil at eleven skal få «begynne med blanke ark». Men når man lar være å fortelle om det eleven sliter med, legger man hele ansvaret på barnet, sier Willy-Tore Mørch.

– Må velge mellom foreldrevern og barnevern

I 2014 iverksatte barnevernet tiltak overfor 53.088 barn og unge i Norge. Backe-Hansen mener det er for mange.

– Barnevernet bør vurdere å overlate ansvaret for 20-30.000 av disse sakene til andre hjelpetjenester, som helsevesenet og pedagogisk-psykologisk tjeneste, for å frigjøre ressurser til å jobbe med de mest alvorlige sakene, sier hun.

Mørch mener folk flest, politi, skole, helsevesen og barnevern må bli flinkere til å ta affære raskt ved mistenke om omsorgssvikt.

– Vi må velge mellom foreldrevern og barnevern. I situasjoner der barns rettigheter kolliderer med foreldrenes rettigheter, må barnets rettigheter trumfe, sier han.

Politiet og Fylkesmannen skal undersøke om de involverte kommunene og hjelpeapparatet har sviktet i oppfølgingen av familien.

AKTUELT NÅ