Mandag var professoren ved Politihøgskolen en av foredragsholderne på Den norske Atlanterhavskomités seminar om terror i Europa og Norge. Bjørgo snakket om hva som får unge mennesker til å involvere seg i voldelige ekstremistgrupper.
– Det er ikke så enkelt at det finnes én bestemt type som ender opp i ekstremistiske miljøer. Hvis vi bruker profiler til å prøve å forutse dette, ender vi også opp med for mange falske positive og negative, sier Bjørgo til NTB.
I klartekst betyr det at mange som passer profilene, aldri ville endt opp i et militant miljø, mens potensielle ekstremister ikke vil bli avslørt.
Fire kategorier
Professoren sier de som tiltrekkes av ekstremistgrupper, enten det er militant islamisme eller høyreekstreme miljøer, stort sett faller inn i fire kategorier: de idealistiske ideologene, de frustrerte, de som søker etter samhold og tilhørighet og de som først og fremst er spenningssøkere.
Selv om denne kunnskapen ikke er noe godt verktøy for å forutse hvem som blir ekstremister, mener Bjørgo den er nyttig for å forebygge og få folk ut av miljøene.
Han påpeker at de som er ideologisk motivert, ofte er ressurssterke og drevet av altruisme. De ønsker å hjelpe andre og underlette lidelsen hos utsatte grupper.
– Bakgrunnen deres gjør at sosiale tiltak og tilbud om jobb har lite for seg. Når de går ut av ekstreme miljøer, er det ofte fordi de er desillusjonerte og kanskje oppdager at de gjør mer skade enn gagn. Det er for eksempel langt flere muslimer som blir drept av al Qaida enn av amerikanske styrker.
- Les også:
- Les også:
– Finn et nytt fellesskap
Den gruppen som er enklest å få inn på et nytt spor, mener professoren er de samholdssøkende.
– I mange tilfeller kan det være så enkelt som å få seg en kjæreste eller familie – å finne seg et annet og mer meningsfylt fellesskap.
Effekten av andre sosiale tiltak kan derimot vise seg å være størst blant gruppen Bjørgo har kalt de frustrerte. Han påpeker at dette er folk som ofte har store problemer og har mye tung bagasje, problemer som ikke blir løst ved å søke til ekstremistmiljøer.
– Her er faren at veien ut av et militant politisk miljø ofte leder inn i tunge kriminelle miljøer. For denne gruppen kan opplæring, jobb og ikke minst terapi spille en viktig rolle, forklarer Bjørgo.
- Les også:
- Les også:
- Les også:
Ingen universalløsning
Både de frustrerte og spenningssøkerne kan få seg et sjokk når de konfronteres med realitetene i den ekstremistiske virksomheten, ikke minst realiteten av å drepe og å se kamerater bli drept. I tillegg kan hverdagen som terrorist vise seg å rett og slett være kjedelig.
– Det er endeløs venting på at noe skal skje, sier Bjørgo.
Bjørgo legger til at hvilken kategori de ulike medlemmene av miljøene faller inn under, ikke er statisk.
– Enkeltpersoner kan bevege seg mellom de ulike kategoriene i løpet av sin ekstremistiske løpebane. Det viktige er at det ikke er én type mennesker som tiltrekkes av disse miljøene. Derfor holder det heller ikke med én altomfattende strategi for å forebygge.