Søndag ble det klart at partene i lærerstreiken ikke blir enige om en tariffavtale som lokale skoleledelser kan falle tilbake på, dersom det ikke blir enighet om lærernes tilstedeværelse lokalt.
- BAKGRUNN:
KS la fram et forslag om fire flere planleggingsdager, og har ikke mandat til å strekke seg lengre.
Mandag møttes de partene til debatt i Politisk kvarter på NRK P2.
– Det var ikke aktuelt for oss å strekke oss lengre, sier avdelingsdirektør i Kommunenes Sentalforbund (KS), Hege Mygland.
Utdanningsforbundet står også på sitt, og mener det nå har gått prestisje i kravet om tilstedeværelse.
– Alle kravene våre har blitt avvist. Vi står igjen med punktet om tilstedeværelse som KS er villig til å bruke tvang til å få igjennom, sier Handal.
Prestisje
Dagens avtale sier at lærerne må være henholdsvis 33 (barnetrinn), 31 (ungdomstrinn) og 29 (videregående) timer på skolen. KS var villig til å beholde timetallet mot at lærerne gikk med på fire dager ekstra «til samarbeid, planlegging og annet» dersom lokale forhandlinger ikke førte fram.
To andre alternativer ble også presentert under møtet mellom partene i Kommunens Hus i går. Enten tre timer mer på skolen i uken, eller én time mer i uken, pluss to dager ekstra til samarbeid og planlegging.
Lærerne brukte under halvtimen på å bestemme seg for å si nei takk til tilbudet, og videre streik var dermed et faktum.
Norske lærere samarbeider og planlegger mer enn noen andre lærere i Europa, forteller Handal.
– Vi kan akseptere status quo, men KS vil øke tilstedeværelse, sa han under debatten.
Han etterlyser en forklaring fra KS overfor det norske folk om hvorfor de, uansett pris, vil øke tilstedeværelsen for lærerne i norsk skole. Det er vanskelig å finne forskning som viser at økt tilstedeværelse vil føre til noe positivt, sier han.
– Her møter faglighet og profesjon en ledelsesfilosofi som vi ikke ønsker oss i lærer-Norge.
KS mener imidlertid at de har kommet Utdanningsforbundet i møte ved å ikke la rektor tvinge økt tilstedeværelse.
– Dersom lokale skoler ikke kommer til enighet skal det ligge en tariffavtale i bunn. Det er behov for en felles samarbeidskultur i Norge, sier Mygland.
Hun avbrytes av Handal, som mener at denne samarbeidskulturen er til stede allerede.
– Det som rir denne konflikten er at det har gått prestisje i at KS skal øke tilstedeværelsen uansett, til tross for at vi har den høyeste tilstedeværelsen i Europa.
Dermed er det lite som tyder på en snarlig løsning på lærerstreiken, som rammer 100.000 elever i Norge.
– Enkel løsning
Mygland forklarer at KS ikke har mandat til å imøtekomme lærerne.
– Vi kan ikke bevege oss helt over til deres posisjon som betyr å bevare dagens tilstedeværelse.
Utdanningsforbundet på sin side kan heller ikke akseptere KS sitt krav, selv om det er snakk om fire dager.
–Det er en enkel løsning på denne saken. Det er at KS trekker tilbake kravet om økt tilstedeværelse, sier Handal.
Handal var på vei videre i et streikekommitemøte i Utdanningsforbundet etter debatten i NRK.
– En opptrapping av streiken er en av de første mulighetene vi skal se på nå, sier han.
Først etter at videre streikeplaner blir lagt på bordet vil vi kunne vite konsekvensene for skoleelevene.
– Det er vanskelig for oss å skjerme barneskolene nå. Jeg tipper på at i løpet av dagen eller morgendagen kan vi si noe om den videre streiken, sier han.
Hvordan skal elevene klare å ta igjen for tapt undervisning?
– Kommunene har spart penger på streiken. Jeg tipper at de kan bruke disse pengene på dette. Det er selvfølgelig svært uheldig at elevene rammes, sier han.
- Les:
– Lærerne kan miste sympati
Politisk kommentator i NRK, Magnus Takvam, sier at det er umulig å svare for hvem som må fire på kravene. Men det er klart at partene står fast ved kravene sine.
– Begge parter har nærmest ultimate standpunkter om arbeidstid eller økt tilstedeværelse, forklarer han.
KS sier at blir man ikke enige lokalt, trenger man en tvisteløsning, en tilbakeposisjon, som innebærer i alle fall noe mer tilstedeværelse enn i dag. Dette betyr enten fire planleggingsdager, eller to eller tre flere timer i uka.
– Lærerne sier at de fikk 80 prosent nei til dette og har ikke mandat til å akseptere dette, forklarer Takvam.
På det prinsipielle punktet har ikke KS flyttet seg, og der har heller ikke KS mandat til å komme lærerne i møte, forklarer han.
– Det står ikke på penger, men det er heller slitasjen som kan oppstå og sympatien som kan forsvinne når foreldre og barn blir berørt av dette. Det er ikke arbeidsgiverne, men en uskyldig tredjepart som blir rammet.
