– Usikkert om Egypt går vår veg

Første omgang av parlamentsvalet i Egypt viser at Den muslimske brorskapen vil få rundt 40 prosent av røystene . I tillegg vil dei endå meir ytterleggåande salafistane truleg få over 20 prosent.

Vi spurde utanrikspolitikaren Gitmark om den arabiske våren har enda i ein demokratisk kollaps.

Peter Skovholt Gitmark meiner at mange hadde urealistiske von i forhold til kva eit val ville føre med seg i Egypt. Det er slett ikkje sikkert at ei demokratisk utvikling i Egypt og arabiske land vil gjere at dei vil velje ein vestleg modell.

Ventar splitting

– Det er for tidleg å seie kva retning Egypt vil gå i. Eg er ikkje redd for framtida til Egypt på grunn av Den muslimske brorskapen. Brorskapen er eit troll med mange hovud, og det er mange av medlemene som ynskjer eit reelt demokrati. Men det er også dei som ynskjer at religionen skal styre staten, seier han.

På sikt reknar han det som sannsynleg med ei splitting av Den muslimske brorskapen, fordi det er for store interne forskjellar i synet på korleis samfunnet skal vere.

Dersom brorskapen vel ei demokratisk utvikling, som baserer seg på ein fri marknad, trur han at landet relativt raskt vil få utanlandske turistar til å kome tilbake. Turistnæringa har dei siste åra stått for 10 prosent av brutto nasjonalprodukt, og no er talet faretruande nær null.

– Stabilitet er det viktigaste for å få turistane tilbake. Dette er ein sektor som har generert mykje vestleg valuta, og har gitt mange arbeidsplassar. Det er heilt nødvendig for Egypt å få denne næringa i gang igjen, meiner Gitmark.

LES OGSÅ: Rekorddeltaking ved historisk Egypt-val skapte lange køar

LES OGSÅ: Disse partiene velger de mellom

Viktig presidentval

Utanrikspolitikaren meiner presidentvalet blir avgjerande for den vidare utviklinga i Egypt. Her i vesten er det ein tendens til å hengje seg opp kandidatar som er kjende her, som den tidlegare leiaren for Den arabiske liga, Amr Moussa, eller den tidlegare sjefen for Det internasjonale atomenergibyrået, Mohammad ElBaradei. Men Gitmark trur det like godt kan bli ein kandidat vi ikkje har høyrt om.

– Vi kan håpe på ein modererande president som kjenner seg heime i vestleg tankegang, seier Høgre-politikaren. Og dersom det blir ei demokratisk utvikling i Egypt, så vil det få stor innverknad på dei andre landa i regionen, meiner han.

– Egypt kjem neppe til å velje ein tyrkisk modell for demokrati, men heller ikkje ein iransk modell. Eg trur dei vil finne ei egyptisk løysing der parlamentet vil ha ei sentral rolle, legg han til.

Når det gjeld forholdet til Israel, reknar han med at Egypt på kort sikt vil lempe på restriksjonane ved grenseovergangen mellom Egypt og Gazastripa. Svært mange i Egypt er opptekne av forholda for palestinarane, slik at styresmaktene truleg vil oppleve eit press på å halde ein tøffare tone overfor Israel.

LES OGSÅ: – Kvinner blir trakassert på Tahrir-plassen

Mange på eksistensminimum

– Det viktigaste for dei mange som lever på eksistensminimum i Egypt, er likevel å få betre levekår, seier Gitmark.

Dette gjeld alle dei arabiske- og nordafrikanske landa som har opplevd sosiale omveltingar. Dersom ein ser på statistikkane for arbeidsløyse, arbeidsløyse blant ungdom og menneske under 25 år, så toppar desse landa alle desse statistikkane.

– Sjølv om desse landa opplevde ein viss økonomisk vekst før finanskrisa, så vart veksten oppeten av veksten i folketalet. Dette er den viktigaste misnøyefaktoren. Dei som deltok i opprøret vil krevje noko igjen, og dei vil vende seg mot makthavarane igjen om forholda for dei ikkje blir betre, meiner han.

Peter Skovholt Gitmark meiner utviklinga i Tunisia kan gi grunn til optimisme. Det var eit frammøte på 90 prosent ved valet, og det ser ut til at valet gjekk rettferdig føre seg. Det kan tyde på at landet er på rett veg. Men det er umogleg å samanlikne Tunisia og Egypt, seier han.

Dei kristne koptarane

Ein viktig test for desse landa er korleis dei vil behandle minoritetane sine, meiner Gitmark. Mubarak-regimet i Egypt sikra at dei kristne koptarane i landet, som utgjer rundt 10 prosent av dei rundt 80 millionar innbyggjarane i landet, hadde sine rettar.

– Situasjonen for koptarane i Egypt er alarmerande. Eg har høyrt at 145.000 kristne har reist frå landet i løpet av eit par månader. Det kan gi kortsiktig populær gevinst å gå inn for einsretting, men det er viktig at leiarane torer å ta upopulære avgjerder som sikrar rettane til minoritetane, seier han.

Stortingspolitikaren meiner at Noreg kan spele ei rolle i den demokratiske utviklinga i dei arabiske og nordafrikanske landa. Vår erfaring med parlamentarisme og koalisjonsregjeringar kan vere til god hjelp for land som no står i startgropa for ei demokratisk utvikling.