Helsesøster Lone Kjær på Elvebakken skole i Oslo bekrefter funnene fra Ungdata 2013. Ferske tall for over 60 000 norske ungdommer viser ar de er veltilpassede og pliktoppfyllende, men at mange stresser seg syke.
Hver fjerde jente i 16-17-årsalderen sliter, ifølge undersøkelsen. Jentene sliter mer enn guttene, og omfanget er voksende, viser Ungdata 2013.
– Både i ungdomsskolen og på videregående skole møter jeg jenter som sliter med søvnløshet, et press om å være flinke til alt og en følelse av utilstrekkelighet, sier Kjær.
Hun sier omfanget og presset er mye større nå enn for bare fem år siden, og et helt annet enn da hun selv var ung. Elvebakken er en av Oslos mest populære videregående skoler hvor det er stort fokus blant elevene på gode karakterer.
– Mange får tunge tanker
Hun sier presset starter i ungdomsskolen, og øker på utover i videregående skole.
– Vi ser at presset er så stort at mange jenter «forstrekker» seg, sier hun.
Hun peker på at det hviler et stort ansvar på unge jenter.
– De skal lykkes på en rekke områder, som skole, ekstrajobb, venner, trening, kropp, klær og utseende. Reklame og sosiale medier viser fram retusjerte bilder som de unge sammenligner seg med, sier Kjær.
I tillegg til karakterpresset, er det mye fokus på hår og sminke.
– Når jentene oppdager at de ikke kan lykkes overalt, ender mange opp med tunge tanker og en følelse av at de ikke holder mål. Noen elever utvikler også alvorligere lidelser som spiseforstyrrelser og selvskading, sier Kjær.
Hun forteller at på Elvebakken tilbys alle elever i første klasse en innføring i «Psykologisk førstehjelp» sammen med helsesøster og rådgiver. Målet er at de skal vite at de ikke er alene, og hvor hjelpen er å finne.
Brutale møter i sosiale medier
Kristin Sofie Waldum leder helsesøstergruppen i Norsk Sykepleierforbund. Hun bekrefter at presset på unge jenter er et tema som opptar dem.
– Livene deres er så synlige, særlig i sosiale medier. Å være usynlig er ikke et alternativ for dem. De deler veldig mye, og får brutale tilbakemeldinger rett i fleisen.
I tillegg sier hun at det økte kravet til kroppslig vellykkethet, hvor det ikke lenger er nok å være tynn og pen, men kroppen skal være veltrent.
– Kravene er skjerpet, de er vanskeligere å oppnå, og det går lengre tid, sier hun.
Waldum oppfordrer foreldrene til å delta, være til stede, snakke og se med åpne øynene på det samfunnet vi lever i.
– Vi må også tenke på hvordan vi snakker om dette, hvilke signaler vi gir, sier hun.
– Stort press på sminke og merkeklær
Venninnene Martine Haaland, Thea Mehlum Thomesen og Rebekka Romen fra Bærum bekrefter at presset er stort. Knapt noen av dem går ut døra uten at sminke og hår er i orden.
– Det er mye press på karakterer, penger, merkeklær og utseende, og det er klart at det gjør meg stresset, sier Martine Haaland.
Rebekka Romen bekrefter at presset øker nå når skolen starter og karakterjaget begynner.
– Ja, det er mye press fra skole og venner, men jeg forsøker å ikke ta meg nær av det. Folk må få lov til å være forskjellige, sier hun.
– Da gleden forsvant
Elise Lystad (18) er en av jentene som ble syk av presset.
Hun beskriver symptomer som utbrenthet, stress, depresjon og angst. Problemene startet i 9. klasse, da gleden forsvant, og hun isolerte seg.
– Jeg ville være like flink som de andre. Presset om å være perfekt er svært stressende. Jeg følte meg utbrent, hadde depresjon og angst, og ble redd for å være ute blant andre mennesker. Jeg ble så stressa at jeg fikk helt sammenbrudd, forteller hun.
– Jeg prøvde hardt å være flink, og ble nok oppfattet som sterk med mange meninger, men på innsiden hadde jeg det ensomt og tungt, sier hun.
Lystad er i dag i gang med studier på Universitetet i Oslo, og hun synes det er trist så mange jenter sliter.
– Dessverre tror jeg det er mange som ser rundt seg på sosiale medier, på alle de andre perfekte jentene, og de tror det er noe feil med dem.
Blogget uten rosafarge
Problemer som ikke løses, har en tendens til å vokse, påpeker Lystad.
Hun oppfordrer jenter som sliter til å tørre å snakke om problemene og presset de sliter med. Selv begynte hun å blogge om «uperfekte jenter», i en slags protest mot alle de perfekte fasadene på rosabloggene.
I dag får hun hjelp og føler at hun er kommet et godt skritt videre, selv om hun fortsatt sliter.
– Hvis jeg hadde fått hjelp da problemene startet, tror jeg at jeg hadde vært friskere enn jeg er i dag. Jeg sliter fortsatt ennå med en uforklarlig angst som hindrer meg i å leve livet sitt, sier hun.
Nådeløse dommerne i sosiale medier
Professor Willy-Tore Mørch ved Universitetet i Tromsø er spesialist på barn og unges psykiske helse.
Han peker på tre grunner til at unge opplever et sterkere press nå enn før
- Større krav om å skaffe seg en god utdanning
- Sterkere mediefokus på utseende, moter og vellykkethet
- Sosiale medier som «dommere»
– Vi ser at sosiale medier som fungerer som lynraske kommunikasjonskanaler, påvirkningsagenter og dommere. Dommere fordi man får tilbakemeldinger på sine eksponeringer på de sosiale mediene og de kan være nådeløse, sier han.
Mørch forklarer at spenningen knyttet til dialogene i bloggene, på Facebook, Twitter osv. blir en besettelse. De kan for mange sammenlignes med spillavhengighet.
– Vi kjenner oss igjen alle når en SMS plinger inn, og vi greier ikke å la være å kikke, selv om vi sitter i en begravelse eller et viktig møte. Alt dette hever stressnivået og bekymringen om ikke å lykkes eller ikke å få det til, sier han.
Han sier det skjer en stor forandring når ungdommen er i 15-16-årsalderen, og voksenlivets alvor nærmer seg. På videregående nærmer viktige avgjørelser om utdannelse og framtid seg drastisk fra år til år. Presset øker. Det er ikke bare belastet ungdom som sliter.
– Men også vanlig ungdom faller oftere ut av skoleløpet trolig på grunn av det økede presset på prestasjoner og karakterjaget for å komme inn i utdanningsløpet, sier han.