– Tiden er moden for en ny finansieringsordning

Søndag kveld meldte NRK at antallet rettsmedisinske obduksjoner er nesten halvert på 25 år i Norge og at bosted har stor betydning for hvorvidt politiet ber om en obduksjon, etter et unaturlig dødsfall.

Grete Lien Metlid frykter at noen drap blir oversett fordi vi gjennomfører for få obduksjoner, og mener at den lave obduksjonsraten er en trussel mot rettssikkerheten. Hun mener at tiden er moden for en ny finansieringsordning av rettsmedisinske obduksjoner.

– Det beste hadde vært om vi fikk en sentralisert finansieringsordning, som gjør at det enkelte politidistriktets økonomi ikke har noe å si på om det blir gjennomført obduksjoner, sier Lien Metlid til NRK.

Obduksjonstallene nesten halvert

Det skilles mellom rettslig/rettsmedisinsk obduksjon og klinisk/akademisk obduksjon. Ved sistnevnte er det behandlende lege som ber om obduksjon, mens politiet eller domstolene begjærer rettsmedisinsk obduksjon. Dette gjelder unaturlige dødsfall der årsaken er ukjent og døden har inntrådt plutselig og uventet.

Etter at Justisdepartementet 31. desember i 1991 fjernet et sentralt fond som dekket alle utgifter i forbindelse med rettsmedisinsk obduksjon, ble utgiftsansvaret tillagt det enkelte politidistrikt.

Siden den gang har antallet obduksjoner blitt drastisk redusert, viser tall NRK har hentet inn. Obduksjonstallene har falt fra over 3000 i toppåret 1989, til under 2000 i 1993. Årets tall var 1712 obduksjoner i midten av desember.

• Les også: Utfører for få obduksjoner

– Dagens løsning er ikke god nok

Det er også store forskjeller på hvor mange som blir obdusert fra politidistrikt til politidistrikt på grunn av økonomiske prioriteringer. Oslo har høyest obduksjonsrate sammen med Rogaland og Hordaland, mens situasjonen er verre for Agder-fylkene, Hedmark og Oppland.

Lien Metlid understreker at antallet rettsmedisinske obduksjoner er viktig for å kunne avsløre eventuelle kriminelle handlinger og ivareta rettssikkerheten. Hun forteller at økonomiske hensyn ikke er en faktor i Oslo når de skal seg bestemme seg for obduksjon, men at de tallene viser at egenfinansieringen gjør det vanskeligere for andre politidistrikter.

– Dagens løsning er ikke god nok. Det har vært fokus på dette tidligere, og nå er tiden moden for å finne en bedre finansieringsordning. Da må man i tillegg til kostnadene til selve obduksjonen, også ta med seg kostnadene til transport, som er ganske betydelig for mange politidistrikt, sier hun.

• Les også: Frykter drap «går under radaren»

– En trussel mot rettssikkerheten

Torleiv Ole Rognum er professor ved Rettsmedisinsk institutt på Rikshospitalet i Oslo og har lang erfaring fra obduksjoner i forbindelse med straffesaker. Rognum sier at svenske statistikker viser at det årlig oppdages 1–2 drap per 1000 rettsmedisinske obduksjoner, som det ikke var mistanke om på forhånd.

Rettsmedisineren sier at obduksjon er rettssikkerhet i praksis, og mener at dagens obduksjonstall utgjør en trussel for denne sikkerheten. Også han mener at det er egenfinansieringen til politidistriktene som fungerer dårlig.

– Muligheten til å rekvirere obduksjoner bør være likt alle steder i Norge. Det bør ikke å ha noe si om man bor på Sørlandet, østlandet eller i nordlige deler av landet. Jeg skulle ønske vi gikk tilbake til en sentralisert finansiering, sier Rognum til NRK.

Politimestere bekrefter finansieringsproblemer

Hedmark og Oppland er to av fylkene der nedgangen av obduksjonsbegjæringer har vært mest markant etter 1991 og frem til i dag, med henholdsvis 14 og 15 rettsmedisinske obduksjonsbegjæringer per 100.000 innbyggere i 2013. Både politimester Tormod Bakke i Hedmark politidistrikt og politimester Johan Martin Welhaven i Vestoppland politidistrikt bekrefter overfor NRK at utgiftene spiser opp deler av budsjettet til straffesakene.

– Vi har restriktive budsjetter og er nødt til å passe på utgiftene, også når det gjelder begjæring av rettsmedisinske obduksjoner. Det er åpenbart at finansieringen ligger som et sentralt element for hvorvidt vi skal be om obduksjoner, sier Bakke.

Bakke får støtte av sin kollega i Vestoppland politidistrikt. Welhaven sier at de har begrensede midler og må forvalte ressursene på en best mulig måte.

– Derfor kan vi ikke se bort fra at utgiftene kan få en betydning for hvor mange obduksjoner vi ønsker å få gjennomført. Ved den minste tvil om avdøde kan ha blitt utsatt for en straffbar handling, er det likevel vårt ønske å få gjennomført obduksjon og da ber vi om slike undersøkelser uavhengig av budsjettmessige hensyn, sier Welhaven.

– Kan få uheldige sidevirkninger at vi ikke har råd til flere obduksjoner

Bakke utelukker ikke at verdifulle opplysninger ikke blir avdekket fordi politiet sjeldnere ber om rettsmedisinske obduksjoner, og etterlyser en bedre finansieringsordning for slike undersøkelser.

– Det kan få uheldige sidevirkninger at vi ikke har råd til å utføre flere undersøkelser. Sannsynligheten for å avdekke relevante opplysninger som vi ikke visste om, øker med en obduksjon. Det beste ville vært om vi slapp å tenke på kostnader ved hvert enkelt tilfelle. Derfor er tiden moden for å vurdere nye måter å finansiere obduksjoner på. Kanskje kan det være en god ide med en sentral finansieringsordning eller om vi får en buffer til slike utgifter, sier han.

Welhaven er enig med Bakke og mener at det vil være hensiktsmessig med en annen finansieringsordning av rettsmedisinske obduksjoner.

• Les også: – Bosted kan være avgjørende for rettssikkerheten

Ingen planer om å endre finansieringsmodellen

Riksadvokaten ønsker ikke å kommentere om politiets økonomi har påvirket antallet rettslige obduksjoner, men skriver i e-post til NRK at de flere ganger har vært i dialog med justis- og beredskapsdepartementet og uttrykt bekymring om nedgangen i antallet rettsmedisinske obduksjoner.

Riksadvokaten synes de geografiske forskjellene i bruken av obduksjoner er tankevekkende, men at det er vanskelig å si noe bastant om hva årsaken kan være.

Justis- og beredskapsdepartementet skriver i en e-post til NRK at de ikke har noen planer om å endre finansieringsmodellen i 2015.

• Les også: Innsparinger kan skjule drap