Bare to dager etter minnestundene for 22. juli-ofrene, gikk norske myndigheter ut med den første terroralarmen på 41 år. Politiets sikkerhetstjeneste (PST) hadde fått informasjon om at islamister kan være på vei fra Syria til Norge for å utføre terror en av de nærmeste dagene, men det er uvisst mot hvem eller hva som er målet.
Bonnichsen er skeptisk til hvordan Norge har håndtert terrortrusselen, og mener at terroristene allerede har vunnet i Norge fordi folk er bekymret.
– Man kan jo se at dette allerede har satt Norge i en sjokk- og alarmtilstand. Man stabiliserer det omdømmet terroristene gjerne vil ha, nemlig et omdømme som noen man skal frykte og som kan angripe hvert øyeblikk, sier Bonnichsen til den danske avisen Berlingske.
– Her har man valgt å legge bekymringen ut til folket
Bonnichsen, som ledet det operative arbeidet i den danske innenriksetterretningen PET, forklarer den norske åpenheten med den nasjonale traumen i Norge etter terroraksjonen 22. juli 2011 og den kraftige kritikken myndighetene fikk i etterkant.
– Den eneste årsaken jeg kan finne, ligger i den nasjonale tragedien Norge opplevde for tre år siden. Ellers gir det ingen mening. Trusler er en virkelighet i hvilken som helst vestlig etterretningstjeneste, og de har ansvaret for å håndtere dem. Her har man valgt å legge bekymringen ut til folket, sier Bonnichsen.
Terrorismen er ment for å skape frykt og panikk i befolkningen. Selv om et det påståtte angrepet ikke har blitt gjennomført, mener likevel den tidligere lederen i sikkerhetspolitiet at terroristene allerede har lyktes med sitt mål.
- Les også:
– Ansatte i PST er under et ubarmhjertig press
Videre sier Bonnichsen at «ansatte i PST er under et ubarmhjertig press» etter kritikken på 22. juli-angrepet, og at det kan være forklaringen på den utradisjonelle håndteringen.
Bonnichsen forteller han som operativ leder i PET «ganske ofte» hadde ansvaret for å håndtere etterretning om at terrorgrupper var på vei mot vestlige strøk.
– Da håndterer man det profesjonelt med troverdige partnere uten å etterforske det offentlig. Det ville gjort meg usikker som borger om det foregikk på den måten som det gjør i Norge nå. Jeg har personlig ikke noe ønske om at en etterretningstjeneste involverer meg, sier han.
Etter at terrortrusselen mot Norge ble kjent, har beredskapen økt på flyplasser, grenser og arrangementer i hele landet. Til tross for dette blir befolkningen bedt om å leve helt som vanlig og fortsette å bruke byene og landet som normalt.
- Les også:
– Håper ikke danske myndigheter ville håndtert på samme måte
Den danske avisen skriver at verken Sverige eller Danmark har valgt å øke beredskapen så langt, noe Bonnichsen karakteriserer som en «mer profesjonell» og «riktig beslutning».
– Jeg håper ikke den danske regjeringen ville håndtert det på samme måte. Dette medvirker bare til frykt og usikkerhet, sier han, men understreker også nok en gang at nasjonaltragedien på Utøya har etterlatt Norge i en sårbar tilstand.
– Det ligger så dypt i dem, og det er ingen tvil om at de har sverget for at dette aldri skal skje igjen, legger han til.
Søndag formiddag sier PST til NRK at de har fått nye opplysninger for å vurdere trusselbildet.
– Skremmer mer enn den gjør nytte
Magnus Norell, tidligere terrorforsker ved Totalforsvarets forskningsinstitutt i Sverige, sier at myndighetenes informasjon om terrortrusselen er altfor vag og kan skremme mer enn den gjør nytte.
– Det er alltid et dilemma hvor mye man skal si i en slik trusselsituasjon. Men her får vi ikke vite om hvem eller hva som er målet, og hvor eller hvordan en slik handling vil bli gjennomført. Det gir dermed ingen indikasjon på hvem og hva folket skal være oppmerksom på, sier Norell til NRK.
Han legger til at informasjonen også kan være en oppfordring til å være mer på vakt og er en slags mental forberedelse på at noe galt kan inntreffe.
- Les også:
Vil ikke la situasjonen eksponere mer enn nødvendig
PST har tidligere mottatt lignende opplysninger om terrortrusler, men vanligvis blir disse sjekket ut som ikke reelle – etter runder med velinformerte informanter og kilder. Denne gangen var det klare indikasjoner på at noe kunne skje og de hemmelige tjenestene så seg nødt til å slå alarm.
Politidirektør Odd Reidar Humlegård sier at det var ikke noen tvil om å iverksette tiltakene og opplyste folket om situasjonen, ettersom trusselvurderingen er så pass konkret og troverdig.
– Når vi bevæpnet politiet og økte tilstedeværelsen, måtte vi ut og fortelle hvorfor vi gjorde det. Men vi kan ikke fortelle mer enn det vi har gjort hittil. Det handler om kildevern og det handler om å ikke eksponere denne situasjonen mer enn det som er absolutt nødvendig, sier Humlegård til NRK søndag.
Flere stortingspolitikere har tidligere sagt til NRK at PST og Justisdepartementet gjorde rett i å informere om terrortrusselen. De underbygde dette med at trusselen er alvorlig, og at ingen informasjon om den økte beredskapen i hele landet ville ført til kraftige reaksjoner og frykt blant befolkningen.