– Snillere nettdebatt etter 22. juli

En uhøytidelig ringerunde til flere av de store nettavisene viser at debatten har blitt mer sivilisert etter 22. juli. Men fortsatt må NRK daglig fjerne ekstreme og sjikanerende debattinnlegg.

Statsminister Jens Stoltenberg oppfordret til å ta til motmæle mot ekstremisme på nett under nyttårstalen:

«Å ta til motmæle mot ekstremisme er å ta ansvar for fremtiden. Jeg oppfordrer alle til å bli gode digitale nabokjerringer ... Det er å vise ytringsansvar å si: «Nei, du tar feil». Vi gjør det ved lunsjbordet på jobben. Nå er tiden inne for også å gjøre det på nettet.»

(Artikkelen fortsetter under videoen.)

– Hyggeligere diskusjonsform

Flere nettaviser støtter statsministeren.

– På våre kommentarfelt har det vært en hyggeligere diskusjonsform etter 22. juli. Anti-islamske holdninger har bortimot forsvunnet. Det har generelt vært færre brutale og ufine kommentarer, sier sjefredaktør i Nettavisen, Gunnar Stavrum.

Han mener det må være lov å ytre negative holdninger, men at det er viktig at motparten tar det alvorlig og svarer.

– Debatten har blitt mer sivilisert, men det har også blitt mindre debatt. Det er ikke nødvendigvis et gode, sier Stavrum.

Sier fra om stygge innlegg

Teknologi – og utviklingsredaktør i Dagbladet, Hildegunn Soldal, mener det er en mer åpen debatt i kommentarfeltene på Dagbladet.no etter 22. juli.

– Det er et fortsatt troll og ufine kommentarer, men folk er flinkere til å si fra om stygge innlegg, sier Soldal.

Tidligere hadde avisa en betalingsvariant i kommentarfeltene.

– Vi så at det var trollene som i størst grad var villige til å betale, sier hun.

Hun tror Stoltenbergs oppfordring om å bli «digitale nabokjerringer» kan kaste bensin på bålet.

– Å svare upassende innlegg kan hjelpe i noen sammenhenger, men ofte kan det være som å kaste bensin på bålet. Det er vårt ansvar å redigere kommentarfeltet dersom de bryter retningslinjene våre. Det viktigste er å tåle å ta debatten, sier Soldal.

Digitale arenaer er en mulighet

Redaktør for digitale medier i VG, Espen Egil Hansen, forteller at avisa bruker store ressurser på å moderere nettdebatten.

– Jeg kan ikke se en tydelig trend den ene eller den andre veien når det gjelder ekstreme ytringer i nettdebattene våre. Vi åpner sjelden for debatt på saker knyttet til 22. juli. Det er mye følelser knyttet til terrorangrepet, og debatten blir deretter. Vi ønsker en mer saklig og bred debatt.

– Vi ser at folk med ekstreme synspunkter søker til nettfora hvor de ikke møter motstand. I en reell debatt skal et syn få motstand. Pressen kan ikke slippe til hva som helst. Det er en vanskelig balansegang.

Hansen hyller oppfordringen til Stoltenberg om å bli gode digitale nabokjerringer.

– Det er på tide å se på de digitale arenaene som en mulighet. Det er et bra forslag, sier han.

Færre nettroll

Frontredaktør i NRK.no, Frank Gander, ser flere gode debatter nå enn tidligere.

– Vi har vært i en teknisk omleggingsfase i høst, og har derfor begrenset muligheten for kommentarer og debatt på NRK.no noe. Men min opplevelse er at andelen gode og engasjerte debatter har økt. Mange av diskusjonene kjennetegnes av høy temperatur og sterke meninger, men har færre nettroll og færre usaklige eller ekstreme påstander.

Gander synes at brukerne selv i langt større grad tar ansvar.

– De er blitt flinkere til å varsle om upassende innlegg, og tar selv på seg oppgaven med å bringe debatter som er i ferd med å spore av, inn på hovedsporet igjen, sier han.

Mer seriøs debatt

Bente Kalsnes er kommunikasjonsrådgiver for publiseringsplattformen Origo. Origo har blant annet utviklet kommentarfeltene til nettavisene til A-pressen.

– Etter 22. juli har avisene hatt et skarpere blikk på kommentarfeltet. Flere av de store nettavisene har endret innlogging for å delta i debatten. De har gjort det vanskeligere å være anonym, sier hun.

Ifølge Kalsnes er det mer seriøst innhold på nettdebattene nå enn før 22. juli.

– Jeg ser at nettavisene redigerer tyngre nå enn tidligere. Det er en bra ting.

Kalsnes tror kommentarfeltet blir mer interessant dersom leserne opplever at det ikke snakker inn i et tomt hull, at synspunktene deres blir hørt, lagt merke til og tatt seriøst.

Viktig å bli motsagt

Hun støtter statsministerens oppfordring om å ta til motmæle mot ekstreme holdninger.

– Dersom norsk media kan bidra til å øke kvaliteten i kommentarfeltet, kan vi få flere interessante synspunkter i nettdebattene som kan føre til nye journalistiske poeng. Det er viktig med mer dialog mellom journalister, debattanter, det kan også gi journalistene flere gode kilder til nye artikler.

– Det er viktig at folk med ekstreme ytringer ikke snakker i et tomrom, men at de blir motsagt og korrigert dersom de skriver faktafeil, sier Kalsnes.