– Dette kan tyde på at regjeringen har skrinlagt planene om rensing på Kårstø, og at de ikke tar klimakrisen på alvor, sier nestleder i Bellona Marius Holm til NTB.
De rødgrønne har helt siden 2005 stått fast på løftet om fullskala CO2-rensing på Kårstø. Rensingen var et sentralt krav for SV og Senterpartiet da de gikk inn i regjeringen.
– Mangler vilje
I statsbudsjettet for 2011 bevilges det imidlertid ingen penger til videreføring av planene på Kårstø, og regjeringen omtaler kun en «eventuell videreføring av prosjektet».
LES: Alt om Statsbudsjettet 2010
– Tidligere er rensingen blitt utsatt i påvente av utredninger og studier, men nå er disse kommet på bordet. Nå finnes det ikke flere begrunnelser for å vente, sier Holm.
Han mener at studiene som er gjort, viser at det finnes gode muligheter til å få til fullskala rensing på Kårstø, men at regjeringen ikke viser vilje til å utføre det.
– Stor prestisje
FrPs miljøpolitiske talsmann, Ketil Solvik-Olsen, er i motsetning til Holm glad for regjeringens fraværende Kårstø-bevilgninger. Han tror også at regjeringen har forlatt visjonen om CO2-rensing på Kårstø.
– Endelig har de skjønt at Kårstø er et mislykket klimatiltak. Jeg kan ikke tolke dette på noen annen måte enn at planene er skrinlagt, sier han.
Alternative tiltak
I statsbudsjettet anslås det at de samlede kostnadene til CO2-håndtering på Kårstø vil komme på mellom 15 og 33 milliarder kroner.
Det påpekes at «alternative tiltak fremstår som bedre egnet enn fullskala CO2-håndtering på Kårstø både med hensyn til å redusere CO2-utslipp og med hensyn til å modne teknologi for CO2-håndtering».
– Det finnes mange bedre måter å redusere CO2-utslippene på. Dette har vi visst lenge, og det tror jeg Jens Stoltenberg også har visst. Den eneste grunnen til at regjeringen har tviholdt på planene, er at det har gått så stor prestisje i saken, sier Solvik-Olsen.
Satser på Mongstad
Når det gjelder det såkalte «månelandingsprosjektet» for fullskala fangst av CO2 på Mongstad, øker imidlertid regjeringen bevilgningene.
For 2011 settes det av 1,53 milliarder kroner til fortsatt planlegging og forberedelser på Mongstad. Dette er en økning på 172 millioner kroner sammenlignet med fjoråret.
– Men også her står utfordringene i kø. Man skal ikke se bort fra at Mongstad ender opp som et monument over mislykket politikk, mener FrPs Ketil Solvik-Olsen.
Han peker spesielt på informasjonen om at bruken av såkalt aminteknologi på Mongstad kan utgjøre en helserisiko, og at regjeringen nå åpner for å teste alternativ teknologi.
– Det vil gi ytterligere økte utgifter og utfordringer under utbyggingen, sier han.