Sammen med mer enn 140 andre statsledere skal Erna Solberg i disse dager forhandle frem en ny global klimaavtale.
Et av Norges viktigste bidrag er regnskogsatsingen.
Den norske regjeringen varsler på klimatoppmøtet i Paris at de vil bruke 800 millioner kroner årlig de neste fem årene på å redde regnskogen i Sør-Amerika.
- Massiv mobilisering for klimatoppmøtet
- Klimaverstingene lover å ta ansvar
- Slik skal de avverge terror under klimatoppmøtet i Paris
– Feilsatsing
Men her hjemme i Norge sitter skogekspertene og forstår lite av regjeringens milliardbruk. De mener den er feil.
– Vi har ingen dokumentasjon på at den norske regnskogsatsingen virker, sier Svein Solberg, seniorforsker ved Norsk institutt for bioøkonomi til NRK.
Han viser til at mesteparten av reduksjonen i avskogingen skjedde før den norske regnskogsatsingen startet.
– I tillegg har avskogingen gått litt opp igjen de siste årene. Vi kan i alle fall ikke si med sikkerhet at den norske innsatsen har hatt noen effekt i det hele tatt.
– Pengene blir ikke brukt
Regnskogsatsingen har blitt et prestisjeprosjekt. Det å redde regnskog blir omtalt som et av verdens viktigste klimatiltak.
– Det var opprinnelig en god idé, men i dag har regnskogsatsingen blitt blandet med fattigdomsbekjempelse og likestilling og annet. Det har dermed blitt en veldig komplisert form for bistad. Pengene hoper seg opp i fond i utlandet, og kommer ikke til nytte, sier forskeren.
Avfeier kritikken
Klima- og miljødepartementet avviser påstandene. De mener bioøkonomiforskeren tar feil og har misforstått.
Ifølge politisk rådgiver for regjeringen, Jens Frølich Holte, har de har god kontroll på hva pengene brukes til, og mener tiltakene hjelper.
– Det er riktig å bekjempe fattigdom i områder med regnskog. Det fører til mindre rasering av skogsområder.