NRK har bedt flere av landets største politidistrikt peke på hva de mener er de største utfordringene når det gjelder å forebygge drap begått av alvorlig psykisk syke.
Flere rutinerte politifolk sier til NRK at de synes spørsmålet er et av de mest krevende i politihverdagen, og innrømmer at de mangler klare svar.
Politimester i Sunnmøre politidistrikt, Steven Hasseldal, virker hakket mer frustrert enn sine politikolleger i samtale med NRK. Han forteller om rekke psykiatrioppdrag hver uke, oppdrag som krever mye tid og arbeidskapasitet.
– Det som er vår frustrasjon, er at vi ofte føler at det er en veldig høy terskel for å legge personer inn. Da ender man av og til opp med at personer som vi oppfatter som åpenbart psykotiske, ender opp i politiarresten, sier Hasseldal.
– Det er ikke gunstig for oss, som ikke er trent til å håndtere dette, og det er heller ikke gunstig for pasienten.
– Veldig høy terskel
NRK har kartlagt 228 drapssaker mellom 2003 og 2013. Nær halvparten av ofrene ble drept av personer med alvorlige psykiske lidelser. Ofte er det menn født i Norge, uten jobb, men med rusproblemer og en voldelig fortid, som står bak drapene, viser NRKs undersøkelse.
Hasseldal sier hans bekymring er knyttet til personer man ikke tør slippe ut, men som av helsepersonell heller ikke vurderes som syke nok til å tvangsinnlegges.
Dette er personer politiet får bekymringsmeldinger om, enten fra familie eller andre i nær omgivelse. Politiet rykker da ut, og gjør en vurdering. I slike tilfeller hender det politiet mener personen er åpenbart psykotisk og må fremstilles for lege.
– Legevakten har kanskje et annet syn, og det ender opp med at man må bringe vedkommende inn i arresten, fordi man er redd for hva vedkommende kan finne på, sier Hasseldal.
– Hvorfor tror du ikke disse personene blir tvangsinnlagt?
– Vi skjønner at det kan være vanskelige vurderinger, men det er slik vi vurderer det en veldig høy terskel for innleggelse, sier Hasseldal.
- Les også:
– Ikke forenlig med å være frisk
Han forteller også at politiet ofte opplever at personer som blir tvangsinnlagt, blir skrevet ut etter kort tid.
– Etter vår vurdering, noen ganger alt for tidlig.
Hasseldal påpeker samtidig at politiet prøver å være ydmyke, og er klar over at de ikke besitter faglig kompetanse til å vurdere om vedkommende er psykotisk.
– Men vi har etter hvert fått en del erfaring. Av og til er atferden av en slik karakter, at det ikke er forenlig med å være frisk og sunn i tankegangen. Da synes vi noen ganger at det er underlig at personen blir erklært frisk, i alle fall ikke psykotisk, og ender opp i arresten, fordi det er det eneste vi kan tilby, sier Hasseldal.
- Les også:
Ender opp med løslatelse
Han understreker samtidig at det å være psykotisk i seg selv ikke gir politiet hjemmel for å holde noen i arresten. Han forklarer at de «åpenbart psykotiske» som blir arrestert, må være siktet for et straffbart forhold for å kunne holdes fengslet.
Foreligger ikke dette, og de ikke vurderes av helsepersonell til å være psykotiske, ender de opp i sin egen varetekt.
– Et kriterium er om vedkommende har gjort noe straffbart, og det er fare for nye straffbare forhold. Det kan være at vedkommende er til fare for andre osv. Vi kan ikke fengsle folk fordi de er syke, det har vi ikke hjemmel for. Da ender det opp med at man løslater de, sier Hasseldal.
– Må løftes opp til et overordnet nivå
Hasseldal sier at politiet har hatt to møter med helsemyndighetene i Sunnmøre i 2013.
– Vi opplever at dialogen er god og at man forstår hverandre. Dette har blant annet resultert i at man har fått muligheten for å prøve innleggelsen for en ny lege. Etter dette har det ikke blitt gjort noen ny evaluering av om forholdene har bedret seg, eller om terskelen for å tvangsinnlegge har endret seg, sier han.
I bunn og grunn må spørsmålet løftes opp til et overordnet nivå, mener Hasseldal.
– Det er politikerne som må endre hvilke regler som gjelder. Men av og til er det praksisen som gjør at listen ligger for høyt. En bør kanskje få en vurdering om vilkårene og praksisen er for streng, og ha en dialog for å kommunisere rutiner inn til de som skal vurdere pasientene, sier Hasseldal.
Politidirektoratet sier til NRK at man er glade for at problemstillingen diskuteres, men legger til at man ikke har anledning til å kommentere denne saken i dag.
- Les også:
