Juan Manuel Santos holdt i dag sin pressekonferanse på Nobelinstituttet i forbindelse med at han er tildelt Nobels fredspris for sin rolle med å skape fred i hjemlandet, etter 50 års intern krig mellom myndighetene og den venstreorienterte FARC-geriljaen.
Det er mye før en pressekonferanse. Her sjekker årets fredsprisvinner og nobeldirektør Olav Njølstad at slipsene er korrekt knyttet korrekt før de møter verdenspressen.
Foto: Junge, Heiko / NTB scanpixFå dager før kunngjøringen om tildelingen, ble det nei i folkeavstemningen som ble holdt om fredsavtalen.
Fra å være årets favoritt til fredsprisen sammen med FARC-leder Rodrigo Londoño var det knapt noen som trodde Nobelkomiteen ville ta sjansen på å tildele prisen for en fredsavtale folket underkjente, og en fred som plutselig fremstod som høyst usikker.
- Les:
- Les:
På spørsmål fra NRK om denne turbulente uken, og hvilken rolle fredsprisen spilte da det plutselig ikke var noen avtale, svarte Santos:
– Nei-siden vant folkeavstemningen med en svært liten margin, men den vant. Det anerkjente jeg. Men hele folket ville ha fred, unge mennesker som ikke hadde stemt, gikk ut i gatene for vise sin støtte til en avtale.
– Så jeg åpnet en nasjonal dialog, spesielt med dem som hadde vært imot den første avtalen, for å høre hva de mente måtte endres. Deretter satte vi oss ned for å forhandle på nytt.
- Les:
- Urix forklarer:
– Så da fredsprisen ble tildelt, kom den som en gave fra himmelen. Den ga oss mot til å fortsette. Den oppmuntret meg personlig, og forhandlerne, men spesielt det colombianske folket, svarte Santos.
Se hele pressekonferansen til årets nobelprisvinner her.
Ville ikke skape trøbbel
Overraskelsen var ikke bare stor over at Nobelkomiteen tok sjansen på å belønne fredsprosessen i Colombia, den var også stor over at Santos fikk prisen alene – uten FARC.
I dag kom bekreftelsen på at ingen FARC-ledere er invitert med til Oslo. På fredsprisvinnerens gjesteliste står forhandlere, tidligere presidenter og tidligere FARC-gisler, men altså ingen fra den andre parten i fredsforhandlingene.
- Les:
- Les:
På spørsmål fra internasjonal presse om hva slags signal som sendes ved at FARC ikke er til stede, svarte Santos:
– At representanter for FARC ikke er her, er fordi jeg ikke ville skape problemer for norske myndigheter. FARC er fortsatt underlagt rettslige prosesser i Colombia før deres medlemmer kan reise fritt ut i verden. Men FARC kommer til å være her i hjerte og sinn, det har jeg også sagt til dem.
En spansk advokat som har deltatt på FARCs side i forhandlingene, er imidlertidig invitert og til stede i Oslo.
Forsvarte drap
Før Santos ble president, var han forsvarsminister, og under hans ministertid fant både noen av de største offensivene mot FARC sted, men også en av de største skandalene, den såkalte «falsos positivos»-saken.
Det ble avdekket at regjeringshæren lokket over 3000 fattige mennesker og mentalt tilbakestående personer til øde steder av landet ved å love dem arbeid. Men i stedet for å få arbeid, ble de drept og ikledd FARC-uniformer. Hæren opplyste deretter sine overordnede i regjeringssystemet om at de var geriljakrigere drept i kamp.
Drapene skal ha vært forsøk på å blåse opp statistikken over drepte geriljakrigere, og på den måten stille hæren i et bedre og mer effektivt lys.
På jakkeslaget til presidenten var det festet en hvit fredsdue, som han for mange år siden fikk av sine kone og datter da han bestemte seg for å få slutt på krigen.
Foto: Junge, Heiko / NTB scanpixSantos kommenterte ikke innholdet i selve skandalen da han fikk spørsmål om det under pressekonferansen, men svarte følgende:
– Noen ganger må du ha krig for å oppnå fred. Jeg hadde ansvaret som forsvarsminister, men jeg også var veldig effektiv. Ingen annen forsvarsminister eller president har vært så militær effektiv i krigen mot FARC.
– Men jeg gjorde det med grunnloven i den ene hånden og våpenet i den andre. Man må respektere også sine fiender, det ga jeg regjeringssoldatene beskjed om!
- Les bakgrunnen:
Santos forsvarer fortsatt fasen med intens krigføring.
– Krigen var nødvendig for å svekke FARC, slik at vi kunne forhandle fra et så sterkt utgangspunkt som mulig. Det har vært en av grunnene til at denne fredsprosessen ble vellykket, mener Santos.
En liten hvit fredsdue ble også overrakt til FARC-leder Rodrigo Londoño, da fredsavtalen mellom de to tidligere fiende var klar.
Foto: JOHN VIZCAINO / ReutersTakket Norge
Presidenten takket Norge for støtten norske diplomater sammen med cubanske har gitt partene.
– Norge har vært der helt fra begynnelsen, som tilrettelegger sammen med Cuba. De har oppmuntret oss og støttet oss.
– Jeg vil takke Norge på vegne av nesten 50 millioner colombianere, for det er ikke noe land som har hjulpet mer enn Norge i prosessen med å nå denne fredsavtalen.
Tradisjonen tro måtte Juan Manuel Santos signere gjesteboken på Nobelinstituttet.
Foto: Junge, Heiko / NTB scanpix– Selv i den hemmelige fasen, i det første halvannet året, før forhandlingene ble gjort kjent for offentligheten, har de lagt til rette alt fra logistikk til forhandlingshjelp, og har deltatt i alle møter.
– Avtalen skal nå implementeres, og jeg håper at grunnlovsdomstolen vil gi sin støtte til en rask implementering av fredsavtalen.
– Dette var en umulig drøm for bare noen få år siden, nå er det en realitet, sa en fornøyd president før han gikk for å signere gjesteboken ved Nobelinstituttet.
- Les:
