– Øvre aldersgrense for leger er kunstig

Statens Autorisasjonskontor for helsepersonell (SAK) mener at det viktigste er å sjekke helsepersonell ofte, og gjerne hvert femte år. En aldersgrense på 75 år blir kunstig, mener de.

– Er man opptatt av pasientsikkerhet så kunne man hatt en mer generell re-sertifiseringsordning hvor vi jevnlig sjekker at kunnskap og kvalitet hos leger holder mål. Det har vi ikke i Norge i dag. Det er like naturlig som å sette en absolutt aldersgrense til 75 år, sier direktør i SAK, Anne Herseth Barlo til NRK.

SAK er de som vurderer søknadene til leger som ønsker å jobbe lenger enn aldersgrensen tillater.

– 75-åringer i dag er noe annet enn for ti år siden, sier Barlo.

– Går ikke utover pasientsikkerheten

Grensen er i dag på 75 år, men regjeringen har gått inn for å heve den til 80 år.

78 år gamle Rolf Schøyen i Eldre legers forening synes det er leit at det er en aldersgrense for lenge leger kan praktisere.

– Det har aldri blitt dokumentert at eldre leger er en fare for pasientsikkerheten, kontra yngre og mer uerfarne leger, sier han.

Splitter Helse-Norge

I vår gikk regjeringen inn for å heve aldersgrensen fra 75 til 80 år. Høringsrunden viser at spørsmålet splitter Helse-Norge.

Helsetilsynet, Norsk Sykepleierforbund, Den norske tannlegeforening, Norges Farmaceutiske Forening og kommunenes interesseorganisasjon KS er blant kritikerne.

På ja-siden står blant annet Den norske legeforening, Statens autorisasjonskontor for helsepersonell, Norsk psykologforening og Norsk Kiropraktorforening.

Motstanderne mener økt aldersgrense kan sette pasientsikkerheten i fare. De vil beholde dagens regelverk, og flere bemerker tørt at også bilister må gjennom en sjekk dersom de skal beholde førerkortet etter fylte 75 år.

En ressurs

Tilhengerne mener derimot at eldre er en ressurs helsevesenet kan dra god nytte av.

Rolf Schøyen mener dagens ordning fører til at leger som fortsatt har mye å gi, tvinges ut av arbeidslivet.