Hopp til innhold

– Norge har overrasket meg

Det muslimske miljøet i Norge fryktet hets og sjikane da PST la frem sin terrorvurdering i forrige uke, men det motsatte skjedde. – Overraskende, sier norsk konvertitt.

Yousef Assidiq

Yousef Assidiq prosjektkoordinator for forebygging av radikalisering og ekstremisme i Minotenk.

Foto: Tormod Strand / NRK

– Den jevne muslim, meg selv inkludert, var veldig engstelige i begynnelsen. Vi fryktet økt stigmatisering, økt mistenkeliggjøring og at folk skulle sjikanere oss, sier Yousef Assidiq, samfunnsdebattant og prosjektkoordinator for forebygging av radikalisering og ekstremisme i Minotenk.

Likevel skjedde ikke det han fryktet. Assidiq forteller at det norske samfunnet heller har møtt det muslimske miljøet med sympati.

– Det overrasket meg positivt. Jeg jobber mye med denne problematikken, og jeg trodde ikke vi var kommet så langt. Flere muslimer har båret på den redselen, samtidig viste det norske samfunnet at vi ikke har grunn til å være bekymret. At vi står i denne situasjonen samlet.

Har lært av 22. juli

Assidiq tror reaksjonen skjer dels fordi PST og justisminister Anders Anundsen tidlig var tydelig på at man ikke måtte stigmatisere grupper på bakgrunn av trusselen. Og dels på grunn av erfaringene man gjorde seg etter 22. juli.

– Jeg tror det norske samfunnet gjorde seg noen erfaringer etter 22. juli da man kollektivt mistenkeliggjorde det muslimske miljøet. Jeg tror folk nå har forstått at det er stor forskjell på en terrorist og en helt vanlig muslim. I tillegg har vi jobbet hardt for å skape denne distanse.

Han legger til at det muslimske miljøet har vært tydelige på at de fordømmer de ekstreme miljøene.

– Norsk politikk og de norske verdiene gjør det veldig vanskelig å være ekstremist i Norge. Fordi det er veldig lite å hate.

En vellykket politikk

Atle Mesøy

Terrorforsker Atle Mesøy

Foto: Camilla Wernersen / NRK

Terrorforsker Atle Mesøy mener at den politiske friheten og toleransen i Norge gjør det vanskeligere for ekstreme islamister å få fotfeste i det muslimske miljøet. Han sier Norge har færre problemer knyttet til radikalisering sammenliknet med andre Europeiske land.

– Jeg betrakter radikalisering som et internasjonalt problem, og som et fenomen som er til stede i alle moderne og flerkulturelle samfunn. Spørsmålet er hvordan man takler de forskjellige politiske uttrykkene, og der syns jeg Norge på mange måter har gjort en god jobb, sier Mesøy.

Mesøy sier radikaliseringen skjer ut fra internasjonale strømninger, og at det i dagens samfunn er tilnærmet umulig å stoppe disse strømningene.

– I Danmark har man for eksempel kjørt en strammere innvandringspolitikk sammenliknet med Norge. Man har også vært strengere på hvilke meldinger som er tillatt i den offentlige debatten, og der har man også hatt større problemer med ekstremisme.

På den annen side har man i Storbritannia hatt en altfor liberal holdning til radikale taler i det offentlige rom, noe som også har ført med seg store problemer knyttet til radikalisering.

– Det er nærmest umulig å stoppe de internasjonale strømningene med det samfunnet vi har i dag med tanke på informasjonsflyt. I lys av terrortrusselen kan det vokse frem en vi-og-dem-mentalitet. Da er det spesielt viktig å poengtere at det er en minimal del av den muslimske befolkningen som støtter ekstremisme.

AKTUELT NÅ