Høyhusspørsmålet står på dagsordenen i mange norske byer. Fyrt opp av trafikkproblemer, boligmangel og ønsket om å skape effektive og gode byrom.
I dag avslører en Norstat-måling gjort for NRK at det er tett kappløp mellom dem som vil beholde markagrensene, og dem som vil bygge der. Men også et av alternativene, høyhus, skaper diskusjon.
Mister utsikt
I norsk sammenheng anses ofte ti etasjer som høyt. I Lillestrøm diskuteres det om 20 etasjer er for høyt, i Asker 10.
I Trondheim er folk bekymret for at de skal miste utsikten til Nidarosdomen. I Stavanger går byplanleggerne heller for høye, slanke tårn enn tradisjonelle blokker for å minske skyggevirkningen.
Mangel på sollys, kastevinder og turbulens trekkes ofte frem av kritikerne som ulemper ved høye bygninger.
Men noen er likevel begeistret. I Oslo har Barcode-rekken med sine 18 etasjer åpnet for ny debatt om byen bør tillate høyere hus enn dagens maksgrense – særlig rundt kollektivknutepunktene. I dag tillates bare bygg over 12 etasjer i særlige tilfeller. Gjennomsnittshøyden i byen er 4–6 etasjer.
«Høyhushatet»
Knut Olav Åmås kikker ut fra sin balkong i 15. etasje på Enerhaugen i Oslo øst. I en av byens mest omstridte blokker har han funnet sitt fristed. Han liker følelsen av å bo sammen med mange andre, og samtidig kunne velge å være anonym hvis han ønsker det.
– Det er en drømmebolig å bo i høyhus, med flott utsikt og gjennomgående lys. Fra den ser jeg absolutt hele byen, fjorden og marka, sier han.
Han har bodd der i 17 år, bare avbrutt av et kort opphold på Uranienborg, på «beste vestkant».
Åmås oppdaget raskt at han savnet lyset og utsikten i høyden så sterkt at han vendte tilbake etter bare et år i «normalhøyde». Men han har merket at det finnes et høyhus-hat i Norge.
– Mange nordmenn har fortsatt fordommer mot høyhus, og de har et romantisk og idylliserende forhold til villaer og rekkehus med hage. Skepsisen, og til dels hatet, mot høyhus er helt utdatert, sier han.
Han vil gjerne ha lekre og godt planlagte boligblokker på 15–25 etasjer på sentrale steder i Oslo kommune.
Makt = høyde
Historisk sett har det alltid vært viktige institusjoner som har markert seg i bylandskapet ved bruk av høyde. Byenes høyeste bygninger har vært kirker og andre offentlige bygg.
De siste årene er dette snudd til at de høye prestisjebyggene tilhører store firmaer, banker og forsikringsselskaper som vil markere seg med høyde og sprek arkitektur – som Barcode-rekka i Oslo.
– 10 etasjer er regnet som høyt i Norge, sier Tor Medalen, professor på Institutt for byforming og planlegging ved NTNU.
Han peker på at Norge er et spredtbygd land med god plass, og at vi ble sent urbanisert.
– Her i landet har vi ikke hatt behov for å bygge tett. Eneboligen har vært idealet. Denne holdningen tror jeg fortsatt dominerer, sier Medalen.
Tomteprisen gir høydekrav
Når kravet om høyere bebyggelse nå kommer, mener han det mest skyldes høyere tomtepriser og ønske om bedre offentlig kommunikasjon.
En utbygger som får bygge i høyden, kan få høyere utnyttelse av tomta og tjene mer. Men den samfunnsmessig nytteverdien vil blant avhenge av om økt utnyttelse vil bidra til at flere reiser på en miljøvennlig måte, f.eks. at høyhus bidrar til flere kollektivtrafikanter, av om naboområder får gode nok lysforhold, og at det blir nok solrike og lune oppholdsarealer på bakken.
– Det er viktig og godt dokumentert at flere ansatte og besøkende som reiser miljøvennlig gir god samfunnsøkonomi. Og høyhus bidrar, som regel, til det, sier Medalen.
Siktlinjer
Strid om lys, utsikt og siktlinjer har forsinket og stanset mange høyhusprosjekter i norske byer.
– I Trondheim har utsikten til Nidarosdomens spir torpedert mange høyhusplaner. Siktlinjer er viktige, sier Medalen.
I Trondheim kommunens planverk står det at nybygg ikke får skygge for viktige siktlinjer til Nidarosdomen og Kristiansten festning.
Disse signalbyggene skal kunne sees fra store deler av byen «for å understreke deres historiske betydning», som det heter i kommunedelplanen for Lade. Også i Oslo har siktlinjer mot Akershus festning torpedert høyhusplaner.
Tårnhus i Stavanger
En undersøkelse laget av Byggforsk i 2000 om Stavanger-regionen viser at det er tydelig skille mellom luksusboliger på toppen og leiligheter i lavere etasjer. Undersøkelsen viste også at småbarn i blokker på mer enn fem etasjer oppholder seg mindre ute og på lekeområdene.
I Stavanger legger den nye høyhusstrategien opp til at det kan bygges tårnhus som landemerker og markører i større bydelssentra og trafikknutepunkter. I planen er alt over åtte etasjer definert som høyhus, og det er ikke satt noen maksgrense.
I Stavanger ønsker hotellkongen Arthur Buchardt å bygge Norges høyeste bygg på 40 etasjer, men planene har vakt både debatt og lokal motstand. Også i Tromsø har Buchardts høyhusplaner fått kritikk. I Kirkenes vil Buchardt bygge verdens høyeste hus i tre.
Arkitekt Frank Nodland arbeider i Norges mest kjente arkitektfirma, Snøhetta, og har selv tegnet høyhus i utlandet. Han understreker at høyhus ikke passer alle steder.
– Jeg syns det er bra at denne debatten blir tatt i Norge. I mange kommuner presser utbyggere på, og de ønsker høy utnyttelse av sine tomter. Derfor er det viktig at kommunene kjenner sitt ansvar og er bevisste på hvor høyhus kan egne seg, sier han.
Vil ha 25 etasjer i Oslo
Knut Olav Åmås mener at Oslos politikere bør bli modigere og kaste høyhusangsten på dør. Han mener dagens restriktive politikk betyr at det sløses med plassen i byene, og anbefaler boligblokker på 15–25 etasjer.
Han har ingen tro på tett bebyggelse på 5–6 etasjer, og peker på at mange nye boligområder i Oslo har mørke leiligheter og små, trange gårdsrom.
– Nordmenn bør lære seg å elske høyhus og blokker. Det er en fantastisk måte å bo på, sier han begeistret.
– Vi trenger flere førsteklasses høyhus i sentrale områder i norske byer. Det vil gi flere mulighet til å bo sentralt og forhåpentligvis roe ned boligprisene, sier han.