Mener nødnettet besto testen i Oslo 22. juli

– Jeg løp opp trappa her og bortover Grubbegata. Det var et forferdelig syn som møtte meg, forteller brannmann Bjørn Arnesen til NRK.

Han var den første fra sin etat som kom til Regjeringskvartalet etter at terrorbomben smalt den 22. juli. Avstanden fra arbeidsstedet, Oslo hovedbrannstasjon, er bare noen få meter.

Portene i hovedbrannstasjonen var nede, og brannvesenet fikk ikke ut bilene som er utstyrt med radioutstyr. I kaoset tok Arnesen heller ikke med seg en radio da han løp ut fra hovedbrannstasjonen.

– Normalt skal jeg ha en radio på meg, slik at jeg kan snakke både med andre i brannvesenet og de andre etatene gjennom nødnettet. Jeg fikk derimot tak i en radio etter hvert, og jeg mener nettet fungerte bra denne dagen, sier brannmannen.

I de mest hektiske periodene hendte det likevel at han ikke kom igjennom.

– Å ikke komme igjennom i slike kritiske øyeblikk oppleves som frustrerende der og da, sier Arnesen.

• LES OGSÅ: – Vi mislyktes som nasjon 22. juli
• LES OGSÅ: Politiet og barnevernet slo alarm da Breivik var 15

Saken fortsetter under bildet

80 pst. av kapasiteten brukt

I en ny rapport har Direktoratet for nødkommunikasjon sett på bruken av det nye nødnettet, som lar nødetatene brann, politi og helse kommunisere med hverandre, den skjebnesvangre dagen.

En av konklusjonene er at milliardprosjektet fungerte som forventet, selv om samtaletrafikken ble tre ganger så høy som normalt rett etter at bomben gikk av.

Mens brannfolk, politi og helsepersonell jobbet på spreng i Oslo-området den 22. juli, overvåket direktoratet situasjonen for nødnettet fra sine lokaler i Nydalen i Oslo.

– I snitt ble 80 prosent av kapasiteten i nødnettet brukt da det sto på som verst 22. juli. Det var ledig kapasitet nesten hele tiden, sier Dagfinn Sjøvik til NRK.

Han leder utbyggings- og prosjektavdelingen i direktoratet som har ansvaret for innføringen av det nye nødnettet i Norge.

• Se TV-innslag om det nye nødnettet: Demonstrasjon nødnett

– Vi hadde noen topper mellom 17.15 og 17.30, hvor noen brukere fikk ventesignal, sier driftsleder Terje Myhre i direktoratet.

Radioene har mange ulike såkalte samtalegrupper. En av disse er etatenes fellesgruppe «Redning 1», som skal brukes til kritisk informasjon på tvers av etatene ved utrykning og ved første rapportering fra skadested. Når tidsbruken for alle samtaler er lagt sammen, ble samtalegruppen brukt i vel syv minutter.

Nesten 1000 radioterminaler tilknyttet nettet ble registrert i bruk i Oslo sentrum 22. juli.

Saken fortsetter under bildet

Ferdig i 2015

Det er allerede godt kjent at nødetatene fikk problemer med nødnettet da terroren begynte å utspille seg på Utøya.

Nettet er foreløpig bare er bygget ut i Oslo og Akershus, mens Utøya ligger akkurat over grensen til Buskerud fylke. Det er basestasjoner ved Sollihøgda rett over grensen til Akershus, og på disse ble det registrert noe under 300 radioterminaler 22. juli. Men når noen var på nødnettet og andre ikke, skapte det utfordringer.

Hele nettet skal, etter mange forsinkelser, være ferdig utbygget innen utgangen av 2015. Prislappen for andre byggetrinn av det nye nødnettet er på 4,7 milliarder kroner. I første byggetrinn har det allerede vært en del overskridelser.

• LES OGSÅ: Norge blir blant de siste i Europa som får nødnett

Åpner for tidligere bruk

– Selv om det vil ta tid å få bygget alt helt ferdig med full dekning, ser vi gjerne at etatene tar i bruk nødnettet så tidlig som mulig. Hvis for eksempel et politidistrikt mener at nettet i sitt område begynner å bli godt nok, skal ikke vi stoppe dem, sier Nina Myren, fungerende direktør i Direktoratet for nødkommunikasjon til NRK.

• LES OGSÅ: Tør ikke bruke nytt nødnett
• LES OGSÅ: Kjemperegning for nødnett

Norge var i europeisk målestokk sent ute med å vedta nødnett-utbygging, og ingen andre land i Europa har trolig brukt så lang tid på å teste det ut.

– Det nye nødnettet må finne sin plass etter hvert og tilpasses sammen med brukerne, fastslår Myren.

Flere brukergrupper som har funksjoner i beredskaps- og redningsarbeid kan komme til å bli brukere av nettet.

– Blant annet skal vi se på om Forsvaret skal kobles opp mot nødnettet. Allerede i dag kan andre enn etatene bruke nettet, for eksempel har vi testbrukere fra frivillige organisasjoner, forklarer Sjøvik.