– Nødetatene begår fortsatt alvorlige varslingsfeil

Både Fylkeslegen og DSB kritiserte manglende varsling i forbindelse med trippeldrapet på Valdresekspressen. Ifølge avdelingsdirektør Anne Rygh Pedersen i DSB kunne dette like gjerne skjedd en annen plass i dag.

– Vi får tilbakemeldinger fra våre 110-sentraler om at dette glipper ukentlig, sier hun til NRK.

• Les også: «Noen har kapret bussen og drept mange»

Avdelingsdirektøren i DSB mener nødmeldetjenesten i Norge er for dårlig, og at dette går på sikkerheten løs.

– Vi har eksempler på branner der ambulansepersonell og politi står og ser på at hus brenner og lurer på hvor det blir av brannvesenet, som ikke har blitt varslet, sier Pedersen til NRK.

– Har vært en bussulykke

En novemberdag for halvannet år siden, nærmere bestemt klokken 17.21, får Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK) i Helse Førde melding om en mulig bussulykke i nærheten av Årdal.

«Ja, hallo. Det er en bussulykke på vei fra Filefjell», var de første ordene Geir Kjørum sa til operatøren.

Dette ble ikke varslet videre til politi og brannvesen. Det skjer først ti og tolv minutter senere.

Etter hvert ble det også klart at det Kjørum og flere andre innringere trodde var en ulykke, i realiteten var et av de mest bestialske trippeldrapene i nyere norsk historie.

Det sviktet i varslinger flere ganger under denne hendelsen, ifølge DSB og Fylkeslegen i Sogn og Fjordane. DSB skiver i sin rapport fra mars 2014 at AMK-sentralen gjennom hele hendelsen hadde mye informasjon og en situasjonsforståelse som de to andre nødmeldingssentralene ikke hadde.

Etter en omfattende klageprosess har NRK fått tilgang til lydloggen fra AMK-sentralen – all kommunikasjon inn og ut av sentralen under hendelsen på Valdresekspressen.

• Les også: «Noen har kapret bussen og drept mange»

– Veldig krevende situasjon

Lydloggene gir et autentisk bilde i hva som skjedde.

– Det var en veldig krevende situasjon. Det er til dels dårlig dekning på telefon, og det er forvirring rundt hvor hendelsen har funnet sted, sier Pedersen, som har hørt på deler av lydopptakene NRK har fått tilgang til.

Først ti minutter etter den første meldingen til AMK fikk politiet beskjed om bussulykken. I en rapport fra mars i fjor påpekte DSB at informasjonsdelingen mellom etatene kunne vært bedre i forbindelse med ulykken. Det samme gjorde fylkeslegen i sin evaluering.

Også i 22. juli-kommisjonens rapport ble samhandling og informasjonsdeling mellom etatene trukket fram som et problem. Likevel skjer det samme fortsatt, ifølge DSB. Pedersen sier at trippelvarsling og informasjonsdeling glipper hver uke – over hele landet.

– Hvorfor har man ikke klart å rydde opp i dette før?

– Vi rydder underveis, og etter noen år i dette gamet mener jeg at samhandlingen nå er vesentlig bedre enn den var for bare få år siden, men vi kan aldri få gjort dette godt nok, sier Pedersen.

Reglene sier at nødetatene er pliktige til å varsle hverandre, men ifølge Pedersen eksisterer det i dag ingen nasjonale prosedyrer for trippelvarsling og deling av informasjon.

– Vi vurderer sammen med politiet og Helsedirektoratet om å lage en nasjonal prosedyre for trippelvarsling. Vi har holdt på med dette i 20 år, og det fungerer fortsatt ikke som det skal, sier Pedersen.

DSB og Pedersen leder et utvalg som jobber med oppfølgende tiltak etter hendelsen i Årdal. De har ennå ikke kommet med sin rapport.

Artikkelen fortsetter under bildet.

– Kan være uttrykk for en kultur

Pedersen tror samlokalisering av nødetatene og det nye nødnettet (se egen faktaboks) er elementer som vil gjøre at nødetatene snakker bedre sammen.

Det er flere grunner til at det fortsatt «glipper» i dag, mener Pedersen.

– Det kan handle om at man (de ansatte i nødetatene, journ.anm.) ikke helt har forstått hva hendelsen faktisk handler om. Når det gjelder hendelsen i Årdal endret det seg underveis, sier Pedersen, og legger til:

– Eller det kan være et uttrykk for en kultur, eller en holdning, som ikke er bra.

– Noen har kapret bussen og drept mange

I tillegg til bussulykke-meldingen, stoppet også informasjonen om gjerningsmannen var væpnet opp hos AMK under Årdal-hendelsen. Klokken 17.40, nesten 20 minutter etter første nødanrop, ringer Geir Kjørum på nytt til 113.

Nå er han langt mer desperat i stemmen, kan man høre på lydloggene NRK har fått tilgang til.

Kjørum: «Har dere skjønt litt hvor vi er»?

AMK: «Ja, jeg tror det. Vent litt så skal du få en kollega av meg her».

Kjørum: ...«men det er antagelig et terrorangrep, eller noe sånt»..... «Er du der»?

AMK: «Ja, jeg er her».

Kjørum: «Ja, det er krise. Det er noen som har kapret bussen og drept mange».

Artikkelen fortsetter under bildet.

Anundsen: – Overrasket

Justis- og beredskapsminister Anders Anundsen (Frp) har ansvar for beredskapen i Norge. Han er overrasket over at det glipper så ofte.

– Det er første gang jeg hører at problemet er så stort, sier han til NRK.

– Vi gjennomfører nå, i forbindelse med politireformen, et grep for at i hvert fall politi og brann skal samlokaliseres med nødmeldesentral og operasjonssentral, sier Anundsen.

Helsevesenet er så langt ikke med på dette prosjektet. Ansvarlig statsråd Bent Høie (H) sier de først vil høste erfaringer fra de prosjektene som er satt i gang, men at de legger til rette for at helse også kan samlokaliseres med sentralene til politi og brannvesen.

Høie sier til NRK at de jobber med å gjøre nødmeldetjenesten bedre.

– Vi har kommet med en ny akuttmedisinsk forskrift vi stiller krav til mer systematisk opplæring av dem som jobber i AMK-sentralene. Man bruker også lydlogger for å evaluere en hendelse i etterkant, sier Høie.