13.000 barn i osloskolen kan så dårlig norsk når de begynner på skolen, at de ikke klarer å følge en vanlig klassetime - til tross for at tre av fire av dem er født i Norge.
Fra dør til dør
– Løsningen på det er å sørge for at flere begynner i barnehage. Vi har et veldig godt prosjekt i bydel Alna, hvor bydelen går fra dør til dør til alle foreldre med minoritetsbakgrunn for å få alle barna inn i barnehage. Der har de lykkes, sa Stian Berger Røsland (H), byrådsleder i Oslo, i Politisk kvarter.
Libe Rieber Mohn (Ap) ønsker å overta Berger Røslands jobb etter valget. Arbeiderpartiet vil se på både elevsammensetning og skolegrenser, men sier at bussing av elever ikke er aktuelt.
Også Rieber Mohn mener det magiske løsningsordet på språkproblemene er barnehage.
– Vi må følge opp de aller minste barna, sørge for at de kommer i barnehage, ha språkkartlegging og systematisk oppfølging. Vi må sørge for at norsk er fellesspråket, både i klasserommet og i skolegården, sier Rieber Mohn.
– Mødre må lære bedre norsk
For at det skal lykkes, mener hun også at det må settes inn tiltak for å bedre norskkunnskapene til mødrene.
– Jeg pleier å si at hvis mødrene er godt integrert, er to tredeler av jobben gjort i forhold til barna.
Også SV og Venstre mener tiltakene må settes inn i barnehagene.
Mens SV vil utvide tilbudet om gratis kjernetid i barnehagene for 3-, 4- og 5-åringer til alle barn, og de uten språkproblemer, i bydelene hvor det er høy andel minoritetsbarn, vil Venstre at tilbudet skal være målrettet inn mot barn med dårlige norskkunnskaper.
Ola Elvestuen, Oslo Venstres førstekandidat og gruppeleder, tar dessuten til orde for en betydelig kompetanseheving i barnehagene.
– Det er mange ufaglærte, og det er også tilfeller hvor vi trenger språkopplæring for de ansatte i barnehagene, sier Elvestuen.
Ser ingen grunn til problematisering
De siste 14 årene har Oslo hatt borgerlig styre. Berger Røsland ser likevel ikke grunn til å problematisere det høye tallet på barn som trenger norskopplæring selv om de er født i Norge.
– En av grunnene til at det er sånn, er at vi for noen år siden fjernet læreplanen for norsk som annenspråk. Det var slik at man hadde en lavambisjonsplan for minoritetselevene i Norge. Det mente vi at vi ikke kunne ha. Man må ha de samme høye ambisjonene, uavhengig av om man har minoritetsbakgrunn eller ikke, sier han.
– I Oslo er det derfor slik at alle elevene har vanlig norsk læreplan. Det gjør selvfølgelig at flere elever trenger hjelp til å komme gjennom de kravene som stilles i læreplanen. Derfor blir det mange som får ekstraundervisning i norsk. Jeg synes det er litt pussig at man problematiserer det, for alternativet er å gi færre norskopplæring.
